Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Det er gjentatte ganger blitt etterlyst framdrift i saken om MUF-erne og at disse sakene nå må bli løst. Det er derfor behov for å få fakta i saken.
Hvor mange årsverk UDI faktisk bruker på disse sakene nå, hvor lang er den gjennomsnittlige saksbehandlingstid per søknad og når vil sakene være ferdigbehandlet?

Svar

Guri Melby: UDI prioriterer søknader som er omfattet av identitetsavklaringsprogrammet høyt
og opplyser at de til enhver tid bruker det antall ressurser som er nødvendig for å få raskest mulig fremdrift i sakene. UDI brukte mye ressurser i den innledende fasen av programmet, etter at søknad om deltakelse var levert hos politiet og oversendt til UDI. Sakene ble da klargjort for verifisering, og det var viktig at sakene raskest mulig ble sendt videre for verifisering. Politiets utlendingsenhet ufører verifiseringsarbeidet, og UDI bruker derfor ikke ressurser på selve verifiseringen. Etter at sakene er verifisert, bruker UDI det antall ressurser som er nødvendig for raskest mulig behandling og vedtak i sakene. Saker som er ferdig verifisert og klare til behandling kommer puljevis til UDI, og antallet saker i hver pulje er ikke så stort. Antall årsverk UDI bruker til programmet nå og i tiden framover, avhenger av hvor mange saker som er ferdig verifisert og klargjort for behandling.
Pandemien er en vesentlig del av årsaken til at ventetiden er lenger enn ønsket. Per 19. august 2021 har 161 av de totalt 634 deltakerne i programmet fått verifisert sin identitet. De resterende venter fortsatt på verifisering. Det er fattet vedtak i 131 av de verifiserte sakene. I de resterende 30 sakene avventer UDI dokumenter eller andre undersøkelser som er nødvendige før det kan fattes vedtak. Det foreligger noe usikkerhet rundt behandlingstiden for disse sakene, da det er ulike årsaker til at disse enda ikke er klare til vedtaksfatting. UDI antar imidlertid at de fleste av sakene ville kunne ferdigstilles innen utgangen av september i år.
Som jeg informerte om i mitt svar av 1. februar i år på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1047 (2020-2021), er årsaken til at saksbehandlingstiden i saker er verifisert er lengre enn ønskelig at en stor andel av dem som har søkt om å være med i programmet har oppgitt en totalt endret identitet. Dette innebærer at norske myndigheter først i forbindelse med identitetsavklaringsprogrammet blir kjent med deres rette identitet. Det er UDIs oppgave å avdekke om det foreligger grunner til at søknaden om statsborgerskap ikke skal eller bør innvilges. Når en søker oppgir en helt ny identitet, kreves det undersøkelser som UDI normalt ville gjort ved første gangs ankomst til Norge. Vurderingene skiller seg fra vurderinger UDI gjør ved ordinære søknader om statsborgerskap.
UDI opplyser at de som venter på vedtak per i dag i gjennomsnitt har ventet i underkant av to år. Saksbehandlingstiden i sakene avhenger først og fremst av takten for verifisering og selve identitetsavklaringen. Siden det er ukjent hvor lang tid det vil ta å få verifisert identiteten til alle søkerne som er omfattet av programmet, kan UDI ikke fastslå forventet saksbehandlingstid. Erfaringen med de første puljene av saker som ble verifisert, tilsier imidlertid at det kan ta lang tid før alle søknadene er ferdig behandlet.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Spørsmål

Svar