Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2718 (2020-2021)
Innlevert: 02.08.2021
Sendt: 02.08.2021
Besvart: 09.08.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Mange flere mennesker drives på flukt nå. Antall drukninger i Middelhavet øker, tusener flykter fra Afghanistan. Det er behov for økt innsats for mottak av kvoteflyktninger, for akutte tiltak for flyktningene og mer internasjonalt samarbeid for å sikre liv og helse.
Forserer regjeringen nå mottak av kvoteflyktninger og hvilke initiativ tar Norge nå for å sikre mer internasjonalt samarbeid så flyktningene kommer i trygghet og ikke bare møtes av piggtråd og menneskesmugling er eneste mulighet til å nå en grense og søke asyl?

Begrunnelse

Situasjonen er svært alvorlig for mange nå og fattig naboland til konflikter får svære belastninger de ikke har noen forutsetning for å klare. Land som Libanon som før har huset mange flyktninger, er i full krise og mange flykter videre derfra. situasjonen på bakken i Libya er farlig og flyktninger utsettes for slavearbeid, vold og grov utnytting. Redningsarbeidet i Middelhavet er mangelfullt og redningsbåter nektes å sette flyktningene i land. Det er en uholdbar situasjon og det må settes inn kraftfull internasjonal innsats for å bedre situasjonen. Norge kan ikke sitte passiv å vente på at andre skal ta initiativ for å finne bedre løsninger for mennesker på flukt. Derfor er det behov for å vite hva regjeringen gjør og hvilke initiativ som tas.
I tillegg er det behov for å vite hvordan det går med mottak av kvoteflyktninger. Å ta mot flere kvoteflyktninger er en måte å avhjelpe litt på. Norge har ikke hentet det antall som er vedtatt. Dette må sikres umiddelbart og utsettes mer.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Norge jobber bredt for å forbedre situasjonen for flyktninger og migranter i verden. Vi vil ved bruk av den årlige kvoten for overføringsflyktninger bidra til den globale innsatsen med å gi vern og en varig løsning til flyktninger som ikke kan få det i sine nærområder. Dette skjer i tett samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Norge prioriterer gjenbosetting av flyktninger, og har også i år en kvote på 3 000 plasser. I tillegg kommer 600 ubrukte plasser som ble overført fra i fjor.
Koronapandemien medfører forsinkelser i arbeidet med overføringsflyktningene, men vi gjør vårt for at det likevel skal være mulig å kunne gjennomføre gjenbosettinger. Siden det ikke har vært mulig å ha intervjuer med flyktninger i aktuelle vertsland, har UDI gjennomført fjernintervjuer i en del land. UDI har også behandlet saker de har fått oversendt fra UNHCR som ikke krever egne intervjuer av flyktningene.
Norge følger situasjonen i Afghanistan tett og bidrar aktivt med humanitær støtte. Som en del av Norges samlede bistand til Afghanistan på 650 millioner kroner er det satt av 140 millioner kroner til humanitær støtte til Afghanistan i 2021. I tillegg støtter Norge også innsats for afghanske flyktninger i Iran og Pakistan gjennom Flyktninghjelpen og UNHCR. Videre har Norge økt sitt kjernebidrag til både UNHCR og Verdens matvareprogram (WFP) til hhv. 680 mill. kroner og 800 mill. kroner, noe som vil kunne bidra til å redusere migrasjonskriser og ustabilitet.
Norge deltar aktivt i det europeiske samarbeidet på asyl- og migrasjonsfeltet, blant annet ved at vi støtter europeiske tiltak som bidrar til at migrasjon foregår i kontrollerte og regulerte former, og som bidrar til at det kommer færre migranter uten beskyttelsesbehov eller annet grunnlag for lovlig opphold. Videre bidrar Norge på flere måter for å bistå europeiske land som har særlige migrasjonsutfordringer, blant annet gjennom EUs asylbyrå (EASO) og yttergrensebyrået Frontex. Et ytterligere tiltak i denne sammenheng er EØS-midlene som går til Hellas, Romania, Bulgaria og Kypros.
Norge er i tillegg en viktig finansiell bidragsyter til blant annet UNHCR og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). En del av overføringen til UNHCR gis som ikke-øremerkede midler, noe som gir UNHCR fleksibilitet til å prioritere hvordan organisasjonen best kan nå ut til de mest utsatte og sårbare flyktningene og andre mennesker under UNHCRs beskyttelsesmandat. Norge gir betydelig støtte til IOM sitt arbeid i mer enn 150 land, blant annet med bidrag til kjernestøtte for å styrke utviklingen av organisasjonens policyfunksjon og strategiske arbeid. Dette bidrar til at IOM fortsatt kan være en ledende mellomstatlig organisasjon på migrasjonsfeltet, med det formål å fremme ordnet og human migrasjonsforvaltning, å fremme internasjonalt samarbeid om migrasjonsspørsmål og å yte humanitær assistanse til migranter i sårbare situasjoner.