Skriftlig spørsmål fra Ingalill Olsen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2680 (2020-2021)
Innlevert: 30.06.2021
Sendt: 30.06.2021
Besvart: 02.07.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Ingalill Olsen (A)

Spørsmål

Ingalill Olsen (A): Dersom det er slik at wet lease blir akseptert som praksis på rutene Oslo-Florø og Oslo-Stord i minstetilbudskjøpene, er det da slik at wet lease også er tenkt akseptert fremover på de ordinære FOT-anbudene, der bl.a. de samme rutene står på anbud?

Begrunnelse

Wet lease innebærer at et flyselskap leier inn luftfartøy med mannskap for å fly rutene sine. I konkurransegrunnlagene til Statens flyrutekjøp, både ved minstetilbudskjøp og ordinært FOT-anbud, er hovedregelen at flygninger omfattet av kontrakten skal flys av tilbyder selv. Bruk av wet lease er normalt kun unntaksvis tillatt. Kontraktene på Oslo-Florø og Oslo-Stord beskriver at tilbyder løser oppdraget ved bruk av wet lease. Dette er ny praksis, det skaper avstand mellom Samferdselsdepartementet som kunde og reell operatør. Det åpner samtidig for kreative forretningsmodeller og således for useriøse aktører og ansettelsesmodeller. Det vil også vanskeliggjøre Luftfartstilsynets arbeidstilsyn.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: I tilknytning til ordningen med offentlig kjøp av flyruter (FOT) har Samferdselsdepartementet satt begrensninger på operatørenes muligheter til å basere tilbudet og rutedriften på innleie av mannskap og fly, i luftfartssektoren ofte kalt wet lease. Begrensningen er satt for å sikre at selskapet som opererer flyruten og selskapet som har innlevert tilbud og underskrevet kontakt, er samme selskap. Hensikten er full åpenhet om at den eller de som inngir tilbud også er de som skal fly, samt for å forenkle kontraktsoppfølgingen. Denne praksisen har Samferdselsdepartementet ingen umiddelbare planer om å endre.
Wet lease er heller ikke akseptert på rutene Florø–Oslo og Stord–Oslo i dag. DAT A/S og datterselskapet UAB DAT LT, som har fått kontraktene, har inngitt felles tilbud. Begge selskapene har også signert kontrakten med Samferdselsdepartementet. Når to selskaper inngir tilbud sammen og begge er forpliktet etter kontrakten, er dette ikke å anse som wet lease sett opp mot bestemmelsene i konkurransegrunnlaget. Dette gjelder både for de inngåtte minstetilbudskontraktene og de ordinære FOT-utlysningene. Samferdselsdepartementet vil imidlertid ved fremtidige flyruteanskaffelser se på om det er hensiktsmessig med en presisering av forholdet mellom begrensinger for wet lease og innlevering av felles tilbud.
Wet lease-begrensningen har aldri vært ment å være, og er ikke, et tiltak for å begrense mulighetene for operatører til å inngi felles tilbud i konkurranser.
Samtidig er viktig å merke seg at det europeiske flyrutemarkedet er liberalisert og at alle kvalifiserte flyselskaper EU/EØS-området har rett til å legge inn tilbud og drive FOT-ruter i Norge om de vinner en konkurranse. Det litauiske datterselskapet til det danske flyselskapet DAT A/S har f.eks. allerede vært inne på de norske FOT-rutene tidligere, men selskapet la da inn tilbud alene.
Det som har aktualisert problemstillingen om wet lease er for øvrig ikke en praksisendring fra Samferdselsdepartementets side, men en presisering i møte med et konkret tilfelle med felles tilbudsgiving. Samferdselsdepartementet kan kontrollere bruk av wet lease, men kan ikke nekte tilbyderne å inngi felles tilbud og dermed gjennom anskaffelsene bestemme hvordan tilbyderne skal innrette sin virksomhet. Dette ville være i strid med de grunnleggende prinsippene om konkurranse og likebehandling.
Bekymringene knyttet til wet lease gjelder først og fremst at man frykter at det kan bidra til å svekke lønns- og arbeidsvilkår på FOT-rutene og i bransjen mer generelt. Jeg vil understreke at regjeringen er opptatt av sunn konkurranse i luftfarten og deler bekymringene knyttet til lønns- og arbeidsvilkår i andre deler av EU/EØS-området, noe vi bl.a. så i forbindelse med den midlertidige inntreden til Wizz Air i det norske innenriksmarkedet. Siden det ikke eksisterer en allmenngjort tariff eller annen minstelønn i luftfartssektoren, har det heller ikke vært grunnlag for et definert minstenivå i FOT-kontraktene.
Vi har derfor igangsatt en utredning av lønns- og arbeidsvilkår og andre rettsforhold knyttet til kostnader til bruk av flygende personell mv. Utredningen vil gi en helhetlig og grundig tilnærming til de nevnte problemstillingene og være en del av grunnlaget for den planlagte stortingsmeldingen om en nasjonal luftfartsstrategi. Utredningen skal leveres til Samferdselsdepartementet i september 2021 og Stortingsmeldingen skal etter planen legges frem for Stortinget våren 2022.