Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:2479 (2020-2021)
Innlevert: 16.06.2021
Sendt: 16.06.2021
Besvart: 22.06.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Ber om en rettslig vurdering av mulighetene for å endre, eller begrense de midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet, uten at det innebærer ulovlig tilbakevirkende kraft.
Er det mulig å oppheve, begrense virkningstiden eller andre deler av petroleumsskatteloven §11 (Ber også om en vurdering av hvorvidt staten vil bli erstatningsansvarlig dersom endringene reverseres fullstendig)?

Begrunnelse

Nye anslag viser at det midlertidige petroleumsskattesystemet vil koste staten 10 milliarder kroner, altså en økning på 2 milliarder sammenlignet med tidligere anslag. Oljeprisen oppe på sitt høyeste nivå på to år. En rekke økonomiprofessorer har advart om at det midlertidige petroleumsskattesystemet vil føre til at det bygges ut oljeprosjekter som er ulønnsomme for samfunnet. IEA har kommet med en ny rapport som sier at verden ikke har behov for ny oljeleting dersom vi skal nå 1,5-gradersmålet. Klimaforskere sier vi må redusere oljeutvinningen dersom vi skal nå 1,5-gradersmålet. Alt dette tyder på at den midlertidige oljeskattepakken fra i fjor må revurderes.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: De midlertidige petroleumsskattereglene i petroleumsskatteloven § 11 har ulik virkningsperiode. En del av reglene er begrenset til inntektsårene 2020 og 2021, mens andre deler av reglene vil gjelde for investeringer som er omfattet av utbyggingsplaner fremover i tid. Reglene omfatter både foretatte investeringer og fremtidige investeringer.
Ifølge Grunnloven § 97 må ingen lov gis tilbakevirkende kraft. Forbudet mot tilbakevirkning gjelder også skatteregler. Men ikke all lovgivning med virkning på forhold bakover i tid til ugunst for borgerne rammes av forbudet. Hvilke skatteendringer som kan gjøres uten at det innebærer ulovlig tilbakevirkning må vurderes konkret. Høyesterett har stilt opp følgende utgangspunkt i dommen om rederiskatten, jf. Rt. 2010 s. 141:

«Spørsmålet om ei lov som knyter verknader til tidlegare hendingar eller grip inn i etablerte rettsposisjonar, er i strid med Grunnlova § 97, er avhengig av kor sterkt tilbakeverknadselementet er. Dersom lova direkte knyter tyngjande rettsverknader til eldre hendingar, er lova som hovudregel grunnlovsstridig. Om lova derimot berre gir reglar om korleis ein etablert rettsposisjon skal utøvast for framtida, er hovudregelen den motsette. Mellom desse ytterpunkta finst det overgangsformer.»

Å utrede hvilke endringer og begrensninger som er mulig å gjøre i de midlertidige petroleumsskattereglene uten at det kan innebære ulovlig tilbakevirkning, er et mer omfattende arbeid enn at det lar seg gjøre på en faglig forsvarlig måte innen svarfristen på skriftlige spørsmål fra Stortinget. Dersom Stortinget ønsker å få vurdert tilbakevirkningsspørsmålet for et konkret forslag til endringer av petroleumsskatteloven § 11, kan Stortinget anmode regjeringen om å vurdere de konkrete endringene.
Når det gjelder spørsmålet om statens erstatningsansvar, vil jeg sitere Andenæs: «Hvis en skattelov strider mot forbudet i grl. § 97 mot tilbakevirkning, ville det ikke ha noen fornuftig mening å gjennomføre loven mot erstatning. Skatteinntekten og erstatningsbetalingen ville gå opp i opp.», jf. Andenæs 1976 s. 301.