Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2476 (2020-2021)
Innlevert: 16.06.2021
Sendt: 16.06.2021
Besvart: 24.06.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Har statsråden oversikt over ventetiden ved de ulike helseforetakene, hva mener statsråden er akseptabel ventetid på pasienttransport, og hvordan vil statsråden hindre at syke personer må vente i timevis på transport?

Begrunnelse

Gjennom Sarpsborg Arbeiderblad er det gjort kjent at en dame måtte vente i tre timer på pasienttransport fra legekontoret på Øya og hjem til Tindlund. Timen ble avlyst da drosjen ikke kom til avtalt tid. Personen har ved flere anledninger opplevd å måtte vente i lang tid på pasienttransport.
Personen er alvorlig syk og lang ventetid på transport medførte at apparatet som sørger for oksygen nærmet seg tom for strøm.
På hevendelse fra Sarpsborg Arbeiderblad svarer sykehuset følgende:

«Det er Sykehuset Østfold (helseforetaket) som betaler for all pasienttransport. For å bruke midlene til pasienttransport på en forsvarlig måte, så prøver vi å samkjøre flere pasienter der det er mulig eller at pasienten må vente på en bil som har et pågående oppdrag som må avsluttes først.»

Sykehuset understreker at normal ventetid fra sykehuset er 1,5 time, men at av og til blir ventetiden lengre. Lang ventetid og manglende oppmøte fra pasienttransport er en unødvendig belastning for pasienter.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Departementet har tatt kontakt med Helse Sør-Øst RHF om denne saken, og de har igjen fått tilbakemeldinger fra de seks helseforetakene som administrerer pasientreiser i Helse Sør-Øst sitt opptaksområde.
Det viktigste med pasientreiseordningen er at pasienten kan være trygg på å komme tidsnok frem til avtalt time. Ventetiden kan variere avhengig av hvor pasientene bor, hvor langt de skal reise og om flere pasienter reiser sammen. For å ta høyde for uforutsette hendelser på veien, beregnes det alltid en tidsmargin som legges til reisetiden. Pasientreisekontorene ved helseforetakene har også ansvar for å bruke ressursene mest mulig hensiktsmessig. Dette kan innebære noe planlagt ventetid, bl.a. for å organisere samkjøring.
Per i dag foreligger det ikke pålitelig statistikk over ventetider for pasienttransport. De fire regionale helseforetakene har imidlertid påbegynt et arbeid som blant annet skal bidra til å skape mer forutsigbarhet for pasientene, herunder at pasientene ikke skal vente uforholdsmessig lenge i forbindelse med rekvirerte pasientreiser. Arbeidet er nær ferdigstilt, og et av servicemålene er «ventetid for rekvirert transport». Ventetid er definert slik:

«Ventetid før behandling starter når pasienten settes av, og slutter ved oppmøtetidspunktet. Ventetid etter behandling starter ved behandlingens sluttidspunkt, og slutter når pasienten hentes».

Dersom rekvirenten mener pasienten ikke kan eller ikke bør vente, kjøres oppdraget umiddelbart, uavhengig av lengden på transporten. Da vil ventetiden maksimalt være lik såkalt forspenningstid (forberedelse før reise), som er 25 minutter. Det er egne regler for sårbare pasientgrupper, slik som dialyse- og strålepasienter. Disse pasientene skal vente så kort tid som mulig.
Avslutningsvis opplyser helseforetakene i Helse Sør-Øst at restriksjoner i samkjøring under pandemien påvirker transportkapasiteten, slik at ventetiden for noen pasienter har vært lenger enn vanlig.
Som kjent orienterte Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2021, jf. Prop 195 S (2020-2021), om arbeidet med å følge opp 5 anmodningsvedtak i Stortinget fra 2018 (vedtakene 615, 616 og 617) og 2021 (vedtakene 652 og 653) om pasientreiser.
Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2019 i oppdrag å foreta en gjennomgang av regelverket for pasientreiser. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å sende forslag til endringer i pasientreiseforskriften på ordinær høring etter sommeren 2021. Basert på høringen vil departementet vurdere endringer i pasientreiseforskriften.
Videre fikk de regionale helseforetakene oppdrag om å gjennomgå organiseringen av pasientreiseordningen i foretaksmøtet i januar 2019. Dette arbeidet resulterte i en rapport; "Interregional utredning av organiseringen av pasientreiseområdet" som er behandlet i styrene i de regionale helseforetakene og oversendt departementet.
Jeg har nå også fulgt opp saken med styringskrav til de regionale helseforetakene i foretaksmøtet 15. juni 2021. Jeg ba her om at de følger opp de mål og tiltak som er beskrevet i rapporten "Interregional utredning av organiseringen av pasientreiseområdet", herunder:
- fortsatt utvikle rekvirentordningen slik at pasientene får en både forsvarlig og effektiv tjeneste, tilpasset deres funksjonsnivå. Behandleres attestasjon og opplysninger om funksjonsnivå bør kunne lagres og gjenbrukes både for å gi gode opplysninger om pasienters behov og for å bidra til en effektiv forvaltning av ordningen.
- utvikle regionale standarder/retningslinjer for venting på transport og samkjøring.
- videreutvikle nasjonalt rammeverk for å standardisere anbud og forvaltning av avtaler med transportleverandører.
- fortsette den digitale satsingen innen pasientreiseområdet, slik at tjenesten effektiviseres for både pasientene og helseforetakene.
Jeg har god tro på at disse utviklingstiltakene vil bringe arbeidet med pasientreiser fremover for helseforetakene og deres pasienter.