Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I Dagsnytt 18 uttalte statssekretær Skogan at han mente Nettverk for dyrs frihet hadde brukt Mattilsynets lister for å finne fram til gårder der situasjonen var kritisk. Hvis dette stemmer må det jo bety at Mattilsynet har vært klar over de totalt uakseptable forholdene og ikke sørget for at de blir rettet opp.
Kan det bes om en full oversikt over hva Mattilsynet har visst om disse besetningen, hva de har foretatt seg, og hvilke tiltak som er satt inn for sikre at dyreholdet bringes i orden eller avvikles?

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Jeg vil først få presisert at de bildene NRK har vist er svært stygge og de gjør et sterkt inntrykk på meg. Alle dyr skal ha det bra, og slike forhold skal vi ikke ha i norsk landbruk.
Landbruks- og matdepartementet ble først kjent med velferdsutfordringene i svinenæringen gjennom Mattilsynets tilsynskampanje på slaktegris i Rogaland i 2017/2018. Jeg hadde mitt første møte med næringa i juni 2019 og har siden hatt en serie møter med næringen om hvordan vi skal løse disse utfordringene. Det er satt i gang omfattende tiltak med dyrevelferdsprogram som inkluderer obligatoriske veterinærbesøk og kontroll gjennom slakteriene. Vi forskriftsfestet programmet i juni 2020. Mattilsynets direktør har satt i gang et stort forbedringsarbeid siden granskingen av Mattilsynet ble avsluttet på tampen av 2019. Så må vi huske at forbedrings- og endringsarbeid tar tid. Noe eller noen vil alltid kunne feile. Det vi vet er at det har skjedd forbedringer, noe for eksempel statistikken på halesår viser.
Mattilsynet gjennomførte i 2019 574 tilsyn og fattet 127 vedtak om oppfølging av svineprodusenter. Flere av gårdene NRK har vist bilder fra har Mattilsynet hatt en oppfølging av, og det vurderes behov for ny oppfølging.
Hvor lang tid det tar fra tilsyn blir gjennomført til avvik blir lukket, varierer. Det er det flere grunner til. Alvorlig lidelse for dyr må følges opp umiddelbart. Oppgradering av brannvarslingsanlegg eller endring av bygninger og innredning tar lenger tid. Det påvirker gjennomsnittet for tidsbruken.
Mattilsynet vurderer i hver enkelt sak hvilken dokumentasjon det er behov for før lukking av saken kan skje. Jo mer alvorlig avviket er, jo mer dokumentasjon kreves. Dersom det ikke foreligger objektiv dokumentasjon i form av bilder, kvittering fra veterinær eller håndverker o.l., legger Mattilsynet vekt på bondens troverdighet, historikk i saken og alvoret i avviket.
Noen saker kan bli langvarige fordi det stadig avdekkes nye mangler i dyreholdet. I denne typen saker kan det være mest hensiktsmessig å behandle alle avvikene i sammenheng. Hvis avvikling av dyreholdet er nødvendig, har det mindre betydning å lukke ett enkelt vedtak.
Saker med kronisk dårlig dyrehold er vanskelig. Noen ganger kritiseres Mattilsynet for å være for strenge, andre ganger for ikke å være strenge nok. Myndighetene har tapt flere rettssaker mot bønder som har måtte avvikle driften, fordi de ikke har gitt bøndene nok tid til å forbedre dyrevelferden. Dette understreker dilemmaet Mattilsynet står i hele veien.
Mattilsynet startet i januar i år en planlagt tilsynskampanje der det skal gjennomføres uvarslede tilsyn hos 600 svinebesetninger over hele landet. Det er et nødvendig antall for å kunne si noe representativt om dyrevelferd i en næring med svært ulike besetninger. Mattilsynet skal kartlegge hvordan grisene har det, og om driften er i tråd med regelverket for dyrevelferd. Hovedmålet med kampanjen er å få mer kunnskap om dyrevelferden i svinenæringen, og et bedre grunnlag for å vurdere behovet for oppfølging av næringen og justering av regelverket. Dette er den største kartleggingen av næringen som noen gang er gjennomført, og det er dette som vil gi oss et representativt bilde på den faktiske tilstanden.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til landbruks- og matministeren

Spørsmål

Svar