Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2295 (2020-2021)
Innlevert: 27.05.2021
Sendt: 27.05.2021
Besvart: 04.06.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Det er et uttalt mål å hindre at unge faller utenfor arbeidslivet, hva vil statsråden gjøre for å sikre en bedre oppfølging av unge på arbeidsavklaringspenger?

Begrunnelse

Viser til artikkel «UTYDELIG TIL STEDE? Et innblikk i 80 unge AAP-mottakeres digitale aktivitetsplaner» av Ragnhild Ekelund i «Arbeid og Velferd» 01 2021.
I denne artikkelen kan vi blant annet lese følgende:

«Funnene fra mitt materiale tyder på at den digitale oppfølgingen i aktivitetsplaner ikke fungerer etter intensjonen. Det er også overraskende at det snakkes så lite om det overordnede målet om arbeid og aktivitet underveis, gitt all den oppmerksomheten som har vært rettet mot regelverksendringene på AAP. De som ikke rekker å bli avklart mot verken uføretrygd eller arbeid innen endt AAP-periode går en usikker fremtid i møte. Sett gjennom digital aktivitetsplan, kan det virke som NAV er til stede for brukerne i form av raske svar og at veilederne er flinke til å sørge for at aktivitetsplanen holdes gyldig. Det virker imidlertid som det er litt utydelig for mange av brukerne hva som egentlig er målet.»

I artikkelen er det gjengitt dialog mellom ansatte og bruker. Som det fremkommer av konklusjonen dreier lite av dialogen seg om arbeid og aktivitet.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Personer under 30 år er særskilt prioritert i arbeids- og velferdsforvaltningen, og tett kontakt mellom bruker og veileder er et av grepene som skal bidra til å hjelpe disse brukerne ut i arbeid. Unge mottakere av AAP har ofte både helseutfordringer som krever oppfølging fra helsevesenet og andre utfordringer som krever oppfølging fra NAV-kontoret eller andre offentlige tjenester. Ungdomsveiledere må derfor ofte forholde seg til og ta hensyn til sammensatte og komplekse livssituasjoner i oppfølgingsarbeidet når de skal komme fram til hensiktsmessige aktiviteter og tiltak sammen med brukerne – og der noen av tiltakene som nevnt kan handle om helsemessig behandling eller andre former for bistand fra andre tjenester enn NAV-kontoret.
I begrunnelsen for spørsmålet vises det til artikkelen «Utydelig tilstede? Et innblikk i 80 unge AAP-mottakeres digitale aktivitetsplaner» av Ragnhild Ekelund publisert i tidsskriftet Arbeid og velferd nr. 1/21. Datagrunnlaget i artikkelen er 80 aktivitetsplaner for personer under 30 år, som fikk innvilget AAP i perioden 1. kvartal 2016 til 1. kvartal 2020.
Denne analysen er én av flere kilder til kunnskap om oppfølging av brukerne. Den digitale dialogen, også kalt dialogtjenesten, som er den skriftlige elektroniske kommunikasjonen mellom bruker og veileder, skal handle om arbeid og aktivitet og støtte opp om arbeidsrettet aktivitet som skjer ellers i oppfølgingen. Det er denne dialogtjenesten som er hovedfokus i artikkelen. Det pekes på at kontakten mellom bruker og veileder er tett, men at det er få spor av noe som handler om arbeid og aktivitet. Brukerne og veilederne henvender seg til hverandre om andre tema i den digitale dialogen.
Analysen i Arbeid og velferd nr. 1/21 ser på NAV-kontorenes oppfølging før 2020. Fra 1. februar 2020 er innsatsen for å følge opp unge AAP- mottakere styrket, men den eventuelle effekten av dette er ikke fanget opp i nevnte analyse. Den forsterkede innsatsen sammenfalt imidlertid i tid med koronapandemien, og dette har naturligvis ført til utfordringer både for den helsemessige og arbeidsrettede oppfølgingen.
Det er i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet iverksatt flere tiltak for å styrke veiledningskompetansen i NAV-kontorene, både inkluderingskompetanse og kvalitet i oppfølgingen. Det er videre etablert et samarbeid med unge medvirkere og brukerråd for å utvikle gode digitale løsninger (NAV Ung). Målet er å styrke det digitale tjenestetilbudet til unge, sammen med unge. Her pågår det nå et innsiktsarbeid, og rapport fra prosjektet er planlagt publisert 1. juli 2021.
I 2017 innførte regjeringen en ny ungdomsinnsats i regi av Arbeids- og velferdsetaten for at unge (ledige og personer med nedsatt arbeidsevne) raskt skal få tilbud om en individuelt tilpasset arbeidsrettet oppfølging. Oppfølgingen skal motivere til jobbsøking og overgang til arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet. Innsatsen ble gjort landsdekkende fra 2018 og innebar en styrking av ressurser og kompetanse til oppfølgingen av unge.
Fafo (fotnote 1) har evaluert den første implementeringsfasen av ungdomsinnsatsen (perioden 2017-2018). Evalueringen viser økt kvalitet i NAV-kontorenes oppfølging av unge, at unge prioriteres av NAV-kontorene, og at nye NAV-brukere under 30 år raskt får oppfølging. Om lag 93 pst. fikk et tilbud innen 8 uker i 2018 (basert på survey-data). Innsatsen har også hatt en signifikant, positiv effekt på sannsynligheten for at unge ledige går over i utdannings-systemet til formell utdanning. Etter 2018, som Fafos rapport omhandler, er det gjort endringer i Arbeids- og velferdsetatens opplæringstiltak for at de skal være lettere å ta i bruk.
Det er verdt å minne om at målgruppen for innsatsen er en gruppe som har store og sammensatte utfordringer, og koordinert innsats over tid fra flere ulike etater kan være nødvendig. Det er derfor grunn til å se det langsiktige og metodiske arbeidet som en langtidsinvestering. Fafo-rapporten påpeker at flere i utdanning kan gi flere i jobb på lengre sikt. En del av ungdomsarbeidet hos arbeids- og velferdsforvaltningen vil også være å avklare for uføretrygd, det vil si at ikke alle i målgruppen for innsatsen skal over i arbeid.
Fafo trekker frem de tverrfaglige ungdomsteamene som et godt organisatorisk grep, samt at NAV-kontorene jobber mer systematisk med å aktivere unge. Ungdomsveiledere har høy relevant kompetanse og har færre brukere i sin portefølje enn øvrige veiledere. Dette vil på sikt danne et forbedret grunnlag for å gi en god oppfølging av unge.
Det er også iverksatt flere tiltak for å utvikle Arbeids- og velferdsetatens tjenester med det formål at unge arbeidssøkeres muligheter for en varig tilknytning til arbeidslivet skal styrkes. Unge er herunder prioritert ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak. Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak og til bemanning ved NAV-kontorene er også betydelig styrket i budsjettet for 2021. Dette gir rom for å intensivere ungdomsinnsatsen. Målet er å øke overgangen til arbeid og utdanning, og styrke kvalifisering for unge uten fullført videregående utdanning.
Unge som har utfordringer med å gjennomføre opplæring som arbeidsmarkedstiltak vil fra 2021 også kunne få tilbud om oppfølgingstjenester fra Arbeids- og velferdsetaten. Ordningen skal bidra til å øke fullføringen av utdanning, og til at flere får kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Det er også avsatt midler til et team med opplæringskoordinatorer i hvert fylke. Dette skal bidra til styrking og oppfølging av samarbeidet med fylkeskommunen, og utvikling av gode og tilpassede opplæringstiltak som treffer behovene i arbeidsmarkedet.
I Prop. 1 S (2020-2021) ble det i forbindelse med inkluderingsdugnaden foreslått et forsøk med individuell jobbstøtte (IPS) spesielt rettet mot unge - IPS ung. Målgruppen for IPS ung er personer under 30 år med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Gjennom IPS-metodikken tilbys deltakerne helsemessig og arbeidsrettet oppfølging. Målet med IPS ung er at flere unge i denne målgruppen gjennomfører utdanning/lærlingeløp og kommer over i ordinært lønnet arbeid.
Felles for disse tiltakene er at målsettingen er å styrke innsatsen rettet mot unge. Jeg vil igjen understreke at unge er særskilt prioritert i arbeids- og velferdsforvaltningen, og at tett kontakt mellom bruker og veileder er et sentralt grep som skal bidra til å hjelpe disse brukerne ut i arbeid. Jeg kan forsikre representanten om at jeg er svært opptatt av hvordan vi følger opp unge mottakere av AAP. Unge har potensielt mange år i arbeidslivet foran seg, og det er viktig både for den enkelte og samfunnet at unge kommer over i arbeid og aktivitet.

Fotnote 1: Fafo-rapport 2020:19: «Tid for aktivering – Evaluering av forsterket ungdomsinnsats i NAV»