Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til statsministeren

Dokument nr. 15:2159 (2020-2021)
Innlevert: 07.05.2021
Sendt: 10.05.2021
Rette vedkommende: Fiskeri- og sjømatministeren
Besvart: 19.05.2021 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Kan statsministeren redegjøre for hvilken statsråd som har det konstitusjonelle ansvaret for ferskvannsoppdrett?

Begrunnelse

Jeg har besøkt Telemarkrøye AS som driver med oppdrett av røye i Fyresvatn i Telemark. De har utviklet et biologisk materiale for sitt oppdrett som nå kan gi store muligheter med tanke på verdiskaping og sysselsetting. Framtidsutsiktene bør være gode, men dessverre er det dukket opp noen regulatoriske forhold som er krevende I den forbindelse ble det opplyst at man ikke hadde en referanse til ansvarlig politisk myndighet. Ut i fra regjeringens egne sider er ferskvannsoppdrett nevnt både av Landbruks og matministeren, Klima og miljøministeren og Nærings og fiskeridepartementet.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Tillatelser til å drive akvakultur gis med hjemmel i akvakulturloven. Dette gjelder i saltvann, brakkvann og ferskvann. Det er fiskeri- og sjømatministeren som har ansvaret for akvakulturloven, og som således har det konstitusjonelle ansvaret for ferskvannsoppdrett.
Når det søkes om en akvakulturtillatelse i ferskvann behandles tillatelsen og lokalitetsklareringen samlet. Fylkeskommunen er gitt ansvaret for å behandle slike søknader samt nødvendig koordinering med relevante sektormyndigheter.
I henhold til akvakulturloven må flere vilkår oppfylles før det kan gis en akvakulturtillatelse. Det kan gis tillatelse dersom det er miljømessig forsvarlig, krav om forhold til arealplaner og vernetiltak er oppfylt og det er foretatt en avveining av arealinteressene. I tillegg må det foreligge tillatelser etter matloven (Mattilsynet), forurensingsloven (statsforvalteren), havne- og farvannsloven (Kystverket) og vannressursloven (Norges vassdrags- og energidirektorat).
Klima- og miljødepartementet har således et ansvar knyttet til forurensning, utslipp og naturmangfold på lik linje som de har ved akvakultur i sjø. Videre har Landbruks- og matdepartementet en sektorinteresse knyttet til innlandsoppdrett siden dette kan være en tilleggsnæring til næring og virksomhet som reguleres av dem.
Telemarkrøye har vært i kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet i flere omganger, senest i møte med statssekretær Danielsen 6. mai i år. Selskapet har over tid pekt på krav om brakklegging og bruk av stedegen fisk som de største driftsmessige utfordringene. Når det gjelder krav om stedegen fisk så har selskapet etter klagerunde med Mattilsynet fått aksept for å ta inn desinfisert rogn til eget anlegg i Fyresdal samt å ta inn biologisk materiale med opprinnelse Fyresdal til Fyresdal, det vil si fisk og rogn basert på egen stamfisk men produsert på en annen lokalitet. I kommunikasjon med departementet har selskapet uttrykt at denne endringen sikret videre drift av Telemarkrøye.
Når det gjelder søknad om å fjerne krav om brakklegging så har selskapet fått avslag fra Mattilsynet. Brakklegging er vurdert som et viktig biosikkerhetstiltak og eneste mulighet for å bryte en eventuell smittesyklus når fisk står i åpne merder. Selskapet har i dag kun en lokalitet og det er dette som gjør det driftsmessig utfordrende med brakklegging. Dersom selskapet hadde to eller flere lokaliteter ville de kunne opprettholde en jevn produksjon med suksessiv brakklegging av lokalitetene.