Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2085 (2020-2021)
Innlevert: 30.04.2021
Sendt: 03.05.2021
Besvart: 06.05.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hva tenker statsråden om at Tromsø kommune ser seg nødt til å bruke så mye penger på en ordningen staten skal finansiere og mener statsråden dette står i forhold til regjeringens egen prioritering av fastlegeordningen og oppfølging av handlingsplanen for fastlegeordningen?

Begrunnelse

Tromsø kommune har vedtatt å bruke ca. 100 millioner på en rekke omfattende tiltak for å sikre bedre rekruttering til fastlegeordningen. Dette kommer på toppen av andre oppgaver de har i den kommunale helsetjenesten. Fastlegeordningen er grunnmuren i vår felles helsetjeneste. Men på grunn av manglende rekruttering og økning i oppgaver uten medfølgende ressurser slår denne grunnmuren sprekker. Fastlegekrisen er et faktum og det er helt nødvendig at staten følger opp sin egen handlingsplan med penger til ordningen.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Situasjonen i fastlegeordningen har vært krevende over noe tid. Jeg er kjent med at flere kommuner må arbeide aktivt for å løse situasjonen i sin kommune. Slik har det alltid vært, men utfordringene har økt de siste årene. Gode løsninger lokalt vil ofte være helt nødvendig for å sikre at kommunene kan ivareta sitt sørge- for ansvar, og vil ofte være rimeligere og gi langt bedre kvalitet enn alternativene med stor utskifting og vikarstafetter. Alle lokale løsninger vil ikke være like aktuelle i alle kommuner. Jeg er glad for at kommuner gjør en god jobb for å sikre innbyggerne at deres rett til en fastlege ivaretas.
Regjeringen er opptatt av å bevare fastlegeordningen. Regjeringen la derfor i mai 2020 fram handlingsplanen for allmennlegetjenesten. Handlingsplanen har 3 målområder; en attraktiv og trygg karrierevei, god kvalitet til alle og at fremtiden er teambasert. Det inngår 17 tiltak i handlingsplanen som gjelder for perioden 2020-2024.
Handlingsplanen ble lagt fram med en forpliktende opptrappingsplan. Regjeringen har forpliktet seg til å fremme forslag om å styrke allmennlegetjenesten med 1,6 mrd. kroner fram til og med 2024 sammenlignet med Saldert budsjett for 2020.
Allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble finansieringsordningen endret. Basisfinansieringen ble endret og styrket. Det ble innført et grunntilskudd til alle nye fastleger med virkning fra 1. mai 2020. Grunntilskuddet gjør det tryggere å etablere seg som fastlege med 0-(kort) liste. Som ny fastlege er man sikret en inntekt svarende til 500 liste-innbyggere i to år. For å legge til rette for redusert arbeidsbelastning for etablerte fastleger, samt gjøre det tryggere å bli fastlege, ble det innført et knekkpunkt i per capitatilskuddet. Fastlegene får fra 1. mai 2020 bedre betalt for de 1000 første pasientene på listen. Til sammen ble det bevilget 267 mill. kroner til styrket og endret basisfinansiering i 2020. Endringene fikk helårseffekt i 2021 tilsvarende til sammen 400 mill. kroner.
Bevilgningene til ALIS-kontorer i kommunene og til ALIS-avtaler er også styrket i første fase av planperioden. Formålet med både ALIS-kontor og ALIS-avtaler er å bidrar til å lette rekrutteringen av fastleger til kommunene gjennom å tilrettelegge for spesialiseringen i allmennmedisin. SOP ble også styrket i 2020. Det arbeides også med å gjennomgå utjamningstilskuddet med hensyn til rekruttering av fastleger og stabilisering av tjenesten i små kommuner. Videre er et arbeid satt i gang sammen med partene for å gjennomgå takstsystemet, i tråd med tiltak i planen.
På lengre sikt er det et mål å legge til rette for en mer teambasert fastlegetjeneste. Finansieringsmodeller som understøtter dette prøves ut i piloten med primærhelseteam og en evaluering vil foreligge mot slutten av 2021. Blant annet erfaringene fra piloten vil ligge til grunn for det videre arbeidet med en mer teambasert fastlegetjeneste.
Helsedirektoratet følger utviklingen i kommunene nøye og rapporter jevnlig på status. I tillegg følger fra 2021 en ekstern evaluator utviklingen gjennom hele planperioden. Første årsrapport fra Helsedirektoratet legges frem medio mai. Det vil først da være mulig å si noe om og i hvilken grad tiltak til nå ha virket. Sannsynligvis er det for tidlig for sikre konklusjoner siden endring tar tid. Regjeringen vil blant annet basert på årsrapportene og evalueringen komme tilbake i de årlige budsjettproposisjonene med konkrete bevilgningsforslag på ulike tiltak slik at vi i 2024 benytter 1,6 mrd. kroner mer på fastlegeordningen for å sikre rekruttering, stabilisering og kvalitet i en mer teambasert tjeneste.