Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2074 (2020-2021)
Innlevert: 29.04.2021
Sendt: 30.04.2021
Besvart: 10.05.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Når vil nærings- og helseministeren gå i dialog med markedet for å etablere norsk vaksineproduksjon?

Begrunnelse

Verden og Norge mangler fremdeles vaksiner. Derfor har vi behov for å øke produksjonen. I fremtiden vil vi kanskje få behov for å bli revaksinere befolkningen, og behovet for vaksiner mot covid-19 og framtidige varianter av den kan bli langvarig. Samtidig er det et økende behov globalt for vaksiner og markedet er forventet å vokse enormt de neste årene.
LMI, LO, NHO, Norsk Industri, Industri Energi og KLP har sammen utarbeidet en rapport som konkret viser hvordan og hvorfor norsk vaksineproduksjon vil skape arbeidsplasser, eksportinntekter og bidra til bedre helse; «Nasjonalt Senter for Vaksineproduksjon og Innovasjon (SEVI)»
I rapporten peker de på et mulighetsvindu innen biologisk legemiddelproduksjon og produksjonsplattformer for ‘neste generasjons’ vaksiner som Pfizer og Modernas vaksine er et eksempel på, og her kan Norge ta en posisjon. En slik satsing, hvis den lykkes, vil ikke bare bidra til vaksineberedskap, men samtidig utvikle vaksiner mot sykdommer som blant annet på kreftområdet. Det er med andre ord store kommersielle muligheter som gjør en slik satsing bærekraftig på sikt.
26. april kunne vi lese i danske medier at den danske statsministeren Mette Fredriksen har skjønt nettopp dette. De vil etablere en kommersiell vaksineproduksjon der staten utlyser at anbud til kommersielle aktører for å etablere moderne vaksineproduksjon i Danmark. De vil gå i dialog med markedet som ser et bærekraftig langsiktig potensial for sin satsing, og vil fra statens side stille med insentiver og innkjøpsavtaler for å dekke befolkningens behov. Den danske regjering vil gå i dialog med markedet for en mulig dansk vaksinefabrikk. Når vil den norske næringsministeren og helseministeren ta tilsvarende initiativ på vegne av den norske regjeringen.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Dialog med marked hva gjelder vaksineproduksjon gjøres innenfor de rammene som gjelder for konkurranse og anskaffelser:
Det er delegert til virkemiddelapparatet, slik som Forskningsrådet og Innovasjon Norge, å vurdere hvilke prosjekter som skal gis støtte innenfor ulike ordninger/virkemidler. Statsstøtteregelverk og regler om konkurransevilkår ligger til grunn for innretning av ordningene.
Anskaffelsesregelverket angir reglene for hvordan det offentlige skal gå frem ved innkjøp av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider mv. Et sentralt formål med reglene er effektiv bruk av samfunnets ressurser og at det legges til rette for åpenhet og konkurranse..
De norske reglene bygger i stor grad på EU-regler, og Norge har inkorporert EUs anskaffelsesdirektiver i norsk rett. Når norsk helsetjeneste kjøper inn legemidler og vaksiner er regelverk om offentlige anskaffelser og statsstøtte gjeldende. Det å inngå kontrakter med norske legemiddelprodusenter fremfor utenlandske produsenter vil være problematisk sett i lys av prinsippet om ikke-diskriminering. Prinsippet om ikke-diskriminering er et av de grunnleggende EU/EØS-rettslige prinsippene, og er også inntatt i norsk lov. Jeg vil poengtere at det altså kan inngås kontrakter med norske leverandører og tilbydere, men det er ikke nasjonalitet som skal avgjøre hvem som vinner kontrakten/oppdraget, men det beste tilbudet totalt sett basert på tildelingskriteriene.
Spørsmålet fra representanten er også rettet til helse- og omsorgsministeren.
Spørsmålet blir også begrunnet ut fra beredskapshensyn. Beredskapsansvaret for legemidler ligger i HOD og jeg har derfor bedt helseministeren om innspill. Helse- og omsorgsministerens innspill fremgår i det følgende:
Erfaringene fra pandemien viser at finansiering av tiltak for å styrke og samordne en kommersiell tilbudsside begrunnet med beredskapshensyn er usikkert, gitt det juridiske rammeverket som det offentlige må operere innenfor. Det er heller ikke opplagt at norsk produksjon er et tilstrekkelig virkemiddel for å ivareta tilgangen i et beredskapsøyemed. Koronapandemien har vist at vanlige omsetningskanaler for legemidler, kombinert med målrettede tiltak som for eksempel beredskapslagring og omsetningsrestriksjoner, har vært tilstrekkelig for å ivareta tilgangen til kritiske legemidler.
På vaksineområdet har norsk tilknytning til det europeiske samarbeidet fungert godt. Samarbeidet med EU vil også være viktig fremover, og Koronakommisjonen er tydelige på at internasjonalt samarbeid om legemiddelberedskap burde styrkes. En ev. norsk produksjonskapasitet vil etter all sannsynlighet være avhengig av både et europeisk rammeverk og marked for å være bærekraftig. Samtidig vil felles europeisk styrket beredskap være avhengig av summen av landenes produksjonskapasitet.
Både næringsministeren og jeg er godt kjent med at den danske regjeringen ønsker å se nærmere muligheter for offentlig-privat samarbeid for å bygge opp produksjonskapasitet på vaksineområdet. Som spørsmålsstiller vil være kjent med er det i etterkant av utspillet kommet frem flere spørsmål, bl.a. knyttet til realismen i skissert tidsperspektiv, samt krevende avtaler og juridiske begrensninger. Både næringsministeren og jeg tar imidlertid dette og andre initiativer med oss i de videre vurderingene av målrettede tiltak for å styrke den langsiktige beredskapen og bidra til utvikling av norsk helsenæring.