Skriftlig spørsmål fra Gisle Meininger Saudland (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2063 (2020-2021)
Innlevert: 28.04.2021
Sendt: 29.04.2021
Besvart: 06.05.2021 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Gisle Meininger Saudland (FrP)

Spørsmål

Gisle Meininger Saudland (FrP): Hvordan vil statsråden løse denne konkrete saken, og når kan byggebransjen i Vennesla og resten av landet forvente å kunne bruke «royalimpregnert kledning» igjen?

Begrunnelse

27.april i år kunne man lese en artikkel i Vennesla tidende om at en helt alminnelig type kledning til hus er blitt forbudt, noe som fører til stor frustrasjon, ekstra kostnader og forsinkelser for mange nybygg.
Det er forbudet mot «royalimpregnert kledning» til hus som har skapt debatt og forbudet har ført til at mange nye hus som allerede er bygget ikke får ferdigattest og kjøperne kan ikke flytte inn.
Forbudet har sin bakgrunn i at kledningen byttet brannkategori fra «D» til «E» til tross for at kledningen som sådan ikke utgjør en brannfare i bolighus. Det bekreftes i artikkelen av bl.a. en brannkonsulent. Videre bekrefter bransjen selv at Kledningen ikke påvirker personsikkerheten i bolighuset.
Byggebransjen ønsker å fjerne forbudet mot royalimpregnert kledning til hus og en frustrert byggmester uttaler:

«Jeg skjønner ingenting av dette forbudet. Det lukter litt svidd av hele greia»

Statssekretær Heidi Karin Nakken (H) uttaler i saken at man skal «se på mulige løp for løsninger i saken». Det høres for meg litt diffust ut og jeg regner med at departementet ordner opp i en smal sak som dette. Jeg stiller også spørsmål ved om dette forbudet er for rigid og om det egentlig har noen brannsikkerhetsmessig effekt. Jeg vil derfor anmode kommunal- og moderniseringsdepartementet til å se på denne saken og finne en minnelig løsning som ikke straffer næringslivet.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Denne saken berører og engasjerer mange. Jeg vil gjerne bruke anledningen til å understreke at denne saken ikke utfordrer norsk byggeskikk eller våre lange tradisjoner med bruk av tre som byggemateriale.
Saken har blitt fulgt opp i tett kontakt med berørte organisasjoner, som jeg har opplevd som konstruktive og løsningsorienterte. Vi har hatt et felles ønske om å finne løsninger som raskt kan redusere en del av ulempene som feilmerkingen av royalimpregnert kledning har ført til, uten å gå på bekostning av sikkerheten til de som skal bo i og bruke byggene.
Jeg har nylig vedtatt en endring i byggteknisk forskrift som gjør at bygg med royalimpregnert kledning kan få midlertidig brukstillatelse og ferdigattest. Endringen påvirker ikke kravene til sikkerhetsnivå som følger av byggteknisk forskrift. I korte trekk går endringen ut på at vi har fjernet en koblingsregel mellom byggteknisk forskrift, som regulerer kravene til bygg, og forskrift om dokumentasjon av byggevarer, som regulerer kravene til salg og markedsføring av byggevarer. Denne koblingsregelen har gjort at kommuner ikke har kunnet avslutte byggesaker hvor det er brukt byggevarer med feil i produktdokumentasjonen. Ved å fjerne denne koblingsregelen, vil det være mulig for boligbyggerne å få avsluttet byggesaker, så lenge ansvarlig byggefirma kan godtgjøre at sikkerhetsnivået i byggteknisk forskrift er oppfylt. Dette åpner for at utbygger kan gjøre kompenserende tiltak, eller lukke avviket som kommer av feilmerket kledning.
Produksjonen av trekledninger er en viktig næring i Norge, som jeg er opptatt av å opprettholde. Royalimpregnert kledning har utvilsomt gode kvaliteter, som passer vårt klima godt. Produsentene har gjennomført uavhengig testing av brannegenskapene til kledningen, slik regelverket krever. Så lenge informasjonen som gis om brannegenskapene er riktig og oppdatert i henhold til testresultatene, vil det være lovlig både å selge og bruke kledningen. Dette bidrar også den vedtatte endringen til.