Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2057 (2020-2021)
Innlevert: 28.04.2021
Sendt: 28.04.2021
Rette vedkommende: Distrikts- og digitaliseringsministeren
Besvart: 05.05.2021 av distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Kan statsråden redegjøre for hvilke praktisk mulig løsninger det er for foreldre som er pårørende og støttepersoner til sine barn med spesielle behov for at de kan få tilgang til nødvendig informasjon på digitale plattformer?

Begrunnelse

Jeg har blitt kontaktet med en mor som har en datter med spesielle behov. Datteren er voksen og bor i kommunalt bofellesskap.
Utfordringen som løftes er at det er krevende å være pårørende og støtteperson for foreldrene når de vanskelig får tilgang til datterens offentlige brev og nødvendig informasjon.
Dette opplyses om at mor tidligere fikk meldinger om datteren på Digipost, men at dette ikke er mulig lenger. Uten id-brikke er det ikke mulig å få tilgang til nødvendig informasjon om ligger på digitale plattformer, eksempelvis Helse Norge og Digipost.
Ved forrige besøk i banken fikk mor opplyst om at regelverket ikke tillater at hun disponere datterens id-brikke.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Jeg takker for spørsmålet som setter søkelys på en viktig utfordring, nemlig hvordan vi skal unngå at digitaliseringen fører til at noen blir ekskludert. Jeg forstår frustrasjonen og behovet for å finne en løsning som gjør at en mor med en voksen datter med spesielle behov, kan opptre på hennes vegne overfor myndigheter og andre aktører, også digitalt.
For digital tilgang til tjenester er det i dag vanskelig å komme noen vei uten en elektronisk ID, og som hun har erfart, tillater ikke regelverket at man disponerer en annen persons ID-brikke. Dette er fordi en BankID, som det vises til i dette tilfellet, er strengt personlig og ikke skal benyttes av andre enn den personen den er utstedt for. Man kan gjerne sammenligne en elektronisk ID med en fysisk ID, som for eksempel pass – som på samme måte er personlig og ikke kan brukes av andre. En elektronisk ID skal sikre at det er rett person som får tilgang til egne tjenester og opplysninger. I mange sammenhenger fungerer også den elektroniske ID-en som signatur.
Løsningen i et tilfelle der man har ansvar for personer med spesielle behov som av ulike grunner ikke selv evner å være "digitale", er en fullmakt, eller et vergemål. Fullmektigen eller vergen vil da kunne bruke sin egen elektroniske ID for tilgang. I mangel av et sentralt digitalt fullmakts-/vergemålsregister, må man imidlertid kontakte hver enkelt tjenesteeier for å "melde inn" en fullmakt eller et vergemål. Enkelte etater har skjema på nett for dette, det gjelder for eksempel Helsenorge, der også erklæring fra lege mv. kan lastes opp. Alternativt vil det alltid være mulig å sende inn tilsvarende informasjon manuelt.
Dette er ikke optimale løsninger. Digitaliseringen skaper et økt behov for løsninger som på en bedre måte håndterer fullmakter og vergemål. Det jobbes med et fullmaktsregister i Altinn. Målet er at det skal kunne brukes både av offentlige og private virksomheter. Vi er i gang med å utarbeide en ny strategi for bruk av eID i offentlig sektor. Målet med strategien er å sikre at alle har nødvendig elektronisk identifikasjon som sikrer tilgang til offentlige digitale tjenester. Regjeringens digitaliseringsstrategi har satt som mål frem mot 2025 at flere oppgaver skal løses digitalt, og at alle skal kunne kommunisere digitalt med offentlig sektor.
Alle må ha mulighet til å skaffe seg en elektronisk ID som kan brukes for de tjenestene de har behov for. De som selv ikke kan opptre digitalt, må kunne la seg representere av andre. Dette er en viktig del av strategiarbeidet, og en forutsetning for en videre vellykket digitalisering av offentlig sektor, der brukeren står i sentrum og hverdagen blir enklere.