Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1986 (2020-2021)
Innlevert: 21.04.2021
Sendt: 22.04.2021
Besvart: 29.04.2021 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Synes statsråden det er god likestillingspolitikk å systematisk diskriminere menn på denne måten?

Begrunnelse

Byrådet i Bergen ønsker nå å vedta at ingen nye gater, plasser eller kommunale anlegg i Bergen skal kunne få mannlige navn. Byråden fra MDG forteller at dette blir gjort for å få bukt med den lave andelen kvinnelige gatenavn. Spørsmålsstiller er selvsagt enig i at gater kan kalles opp etter kvinner, akkurat som menn, men mener et slikt vedtak vil være drastisk. Det fremstår også som en systematisk diskriminering på bakgrunn av kjønn og kan tenkes å være direkte ulovlig.
Kilde: https://www.bt.no/nyheter/direkte/i/BR649v/nyheter-direkte?pinnedEntry=173539&fbclid=IwAR0qEL9SnfzBUmXg5UEIP1WleHATXgnpx_KnoH9NoxYaxmADH5jsn-jJzP4

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: Hva som er direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, er regulert i likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Direkte forskjellsbehandling er i henhold til lovens ordlyd en handling eller unnlatelse som har til formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon. Byrådets ønske om vedtak har ikke konkret og direkte betydning for bestemte personer, og kan derfor ikke anses som systematisk direkte diskriminering i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven.
Jeg minner også om at offentlige myndigheter, inkludert kommunene, etter aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven skal jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn. Jeg mener byrådets forslag kan betraktes som en oppfylling av denne plikten. I tillegg vil jeg minne om at jeg i fjor, på 8. mars, kunngjorde at tittelen på statlige stillinger skal være kjønnsnøytrale. Det arbeidet har allerede gitt resultater. Fra 1. januar i år, har fylkesmannen endret tittelen til statsforvalter, sysselmannen på Svalbard blir fra 1. juli sysselmester, og tittelen helsesykepleier er allerede godt innarbeidet.
Oppkalling av gater og offentlige institusjoner er en måte å hedre betydningsfulle personer på. Hittil er det langt flere oppkallinger etter menn, enn etter kvinner. Det er ikke uten videre rettferdig. Flere mannlige gatenavn har historiske begrunnelser. Samtiden vår er imidlertid langt mer likestilt enn forhistorien. Jeg mener at i Norge bør vi tilstrebe likestilling og mangfold ikke bare i arbeidslivet, men også ellers i samfunnet og i livene våre. Likestilling og mangfold er og bør fortsette å være blant våre viktigste verdier i Norge. Også gatenavn er symboler som sier noe om oss som samfunn, om vårt verdisyn, og vårt syn på likestilling og mangfold. Jeg synes derfor det er positivt at politikere ønsker å få fram et mangfold av navneoppkallinger.
Det er mange kvinner fra Bergensområdet som er sterke forbilder, som fortjener å synliggjøres på denne ærefulle måten. Nå skal selvsagt konkrete navnevalg av gater være noe bergensere skal bestemme selv, og selv om jeg elsker Bergen og det bor en skapbergenser i meg, så har jeg lært at jeg som østlending ikke bør blande meg inn i konkrete navnevalg i Bergen. Men jeg klarer ikke la være å undre over hva bergensere vil synes om forslagene som Erna Solbergallmenningen, Ingelin Killengrens torg, Cecilia Brækhus' gate, Elisabeth Griegs vei og Kim Frieles plass?
Etter min mening er forslaget fra byrådet verdifremmende, og i tråd med våre samtidsverdier hvor likestilling og mangfold har en fremtredende plass. Samtidig er det klokt at byrådet ikke har utelukket mannlige gateoppkallinger i fremtiden.