Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1938 (2020-2021)
Innlevert: 16.04.2021
Sendt: 16.04.2021
Besvart: 27.04.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Nå som det er kommet en avklaring fra EFTA om at yrkeskvalifikasjonsdirektivet ikke skal begrense bevegelsesfriheten i EU, kan man gjøre en ny vurdering om at medisinstudenter i Danmark kan slippe å gå "dobbelt turnus»?

Begrunnelse

Viser til mitt tidligere spørsmål Dokument nr. 15:833 (2020-2021) om godkjennelsen av Dansk turnustjeneste (KBU) mot LIS1 og muligheten for at disse medisinstudentene kan slippe å gå dobbel turnus. I etterkant av svaret fra statsråden har det kommet en EFTA dom etter at en tannlege utdannet i Danmark, gikk til sak mot myndighetene for å ikke få autorisasjon. Altså en konflikt som er overførbar til saken for medisinstudentene i Danmark. I EFTA dommen kommer de fram til en tolkning av yrkeskvalfikasjonsdirektivet, som jeg oppfatter konkluderer annerledes enn den tolkningen som Norge har lagt til grunn. (Dom i sak E-3/20 Den norske stat mot Anniken Jenny Lindberg)
I dommen fra EFTA står det blant annet -Det er ikke noe i selve direktivet som tilsier at det var ment å begrense utøvelsen av grunnleggende friheter slik disse var blitt tolket innenfor rammen av de foregående direktiver om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Tvert imot, som det fremgår av betraktningene 9 og 14, er direktivets mål å omorganisere og forenkle anvendelsen av de foregående direktiver om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og dermed å støtte den frie bevegelighet og etableringsadgang for yrkesutøvere.
-Direktivets formål er, som det fremgår av direktivet artikkel 1 og EØS-avtalen artikkel 30, å legge til rette for gjensidig godkjenning av diplomer, eksamensbevis og andre kvalifikasjonsbevis ved å fastsette regler og felles kriterier som i størst mulig grad skal sikre automatisk godkjenning av disse yrkeskvalifikasjoner og dermed gjøre godkjenningsprosessen mer forutsigbar og effektiv for søkeren. Direktivet har ikke til formål å gjøre godkjenningen av yrkeskvalifikasjoner vanskeligere i situasjoner.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: EFTA-domstolen har, som representanten viser til, nylig kommet med rådgivende uttalelser i to saker som for tiden er til rettslig behandling i Norge. De rådgivende uttalelsene bidrar til å avklare forståelsen av reglene for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner som følger av henholdsvis EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv og EØS-avtalens hoveddel. Det er Borgarting lagmannsrett og Høyesterett som har innhentet disse rådgivende uttalelsene, og årsaken til dette er at det har vært uklart nøyaktig hvordan reglene på dette området skal forstås.
De rådgivende uttalelsene fastslår at EØS-avtalens hoveddel slår inn dersom godkjenningssøkere ikke er omfattet av yrkeskvalifikasjonsdirektivet. I tillegg fremgår det av uttalelsene at landene er forpliktet, etter EØS-avtalens hoveddel, å vurdere søkere som ikke har fullført utdanningen i utdanningslandet.
De rådgivende uttalelsene vil ha betydning for Helsedirektoratets godkjenningspraksis. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer nå, i samarbeid med Helsedirektoratet og Kunnskapsdepartementet, hvilke praktiske konsekvenser de to rådgivende uttalelsene vil kunne ha. Dette gjelder også den konkrete saken som representanten viser til.
Det er foreløpig ikke mulig å anslå når departementet vil være ferdig med disse vurderingene. Det er også slik at også domstoler i andre land har bedt om rådgivende uttalelser fra enten EFTA-domstolen eller EU-domstolen på tilgrensende problemstillinger. Dette kan også få betydning for Helsedirektoratets godkjenningspraksis.