Begrunnelse

I Agderposten kunne man den 9. og 26. mars lese om en kvinne som mente hun var voldtatt, mens politiet skal ha hevdet at det var en bagatell. Dette til tross for at kvinnen hadde tydelige merker på kroppen etter vold. Politiet skal ha god dokumentasjon fra hennes blåmerker over hele kroppen, og mannen skal ha innrømmet tilfellet om filming.
Senere har hennes anmeldelse blitt henlagt fordi politiet ikke kan se at saken har oppklaringspotensial. Politiet henviser til Riksadvokatens rundskriv av 14. januar, kalt pandemidirektivet, der det står i kapittel om bruk av ressurser at:

«(p)olitiet og påtalemyndigheten må ha særlig oppmerksomhet mot straffbare forhold hvor det tidlig i etterforskningen fremstår klart at saken ikke har et oppklaringspotensial eller utsikt til en positiv påtaleavgjørelse, og henlegge slike for å frigjøre kapasitet til å etterforske andre saker».

I den aktuelle saken, våknet kvinnen etter en fest mens mannen filmet underlivet hennes, og hun mener selv hun ble voldtatt. Da politiet kom til stedet, skal de imidlertid ha anbefalt henne å ikke anmelde overgrepet som voldtekt. Da kvinnen spurte om hun ikke burde oppsøke lege og voldtektsmottak, fikk hun til svar fra politiet at dersom hun oppsøkte mottaket ville saken bli karakterisert som en voldtektssak, som ville være vanskelig å vinne fordi det ville bli påstand mot påstand. Kvinnen lyttet til politiet, og unnlot å oppsøke voldtektsmottaket for eventuell sporsikring. Dette førte til at eventuelle bevis knyttet til et samleie, ikke ble sikret.
Det er en kjent problemstilling at for få voldtekter anmeldes. Politiets oppgave bør være å sørge for at så mange voldtekter som mulig anmeldes og etterforskes, ikke å bidra til at kvinner som åpenbart er utsatt for vold skremmes fra å anmelde straffbare forhold. Til tross for at det er svært viktig å påse at smittevernregler mv. overholdes, kan det ikke aksepteres at dette går på bekostning av tryggheten og rettferdigheten for vold- og overgrepsutsatte.