Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1927 (2020-2021)
Innlevert: 15.04.2021
Sendt: 15.04.2021
Besvart: 26.04.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): En rekke mindre industribedrifter er ikke en del av det europeiske kvotesystemet, konkurrerer i det globale markedet og har i dag ikke alternative energikilder med lavere utslipp og vil bli hardt rammet av en kvotepris som er høyere enn konkurrentene. Det gjelder Figgjo porselen, Gyproc, Benteler Automotive Raufoss, Metallco Aluminium, Hydro Aluminium Rolled Products og REAL Alloy. De ønsker å legge om produksjonen, men trenger forutsigbarhet.
Vil statsråden ta initiativ til et klimapartnerskap slik Danmark og Nederland har gjort?

Begrunnelse

Stor andel av bedriftene i Norge består av små og mellomstore bedrifter. Mange er familieeide industribedrifter. De står for en stor andel av sysselsetting, nyskaping og verdiskaping.
De nevnte bedriftene er konkurranseutsatte mindre industri som konkurrerer i et globalt marked og frem til i år har vært fritatt fra avgiften:
Fredrikstad i Viken: Gyproc har 80 ansatte. De lager gipsbaserte byggplater. De kan få økt kostnaden fra 1 million i 2021 til 29 millioner kroner i 2030 om avgiften tredobles.
Raufoss i Innlandet: Benteler sysselsetter 520 ansatte. Bildelprodusenten kan få økt avgiften fra 740.000 kroner i år til 20 millioner i 2030.
Sandnes utenfor Stavanger: Den familieeide porselensfabrikken har vel 60 ansatte. Kostnadene kan bli økt fra 100.000 kroner i år til 2,8 millioner om ni år.
Vestre Toten i Innlandet: Metallco Aluminium har vel 30 ansatte. De tar imot skrot fra aluminium som smeltes om til nye bildeler. Avgiften kan bli økt fra 450.000 kroner til nesten 12 millioner i 2030.
Holmestrand i Vestfold og Telemark: Hydro Aluminium Rolled Products har 120 ansatte. Det er en lakkeringsavdeling som leverer resirkulert lakkert aluminiumsbånd til ulike formål. CO2 avgiften kan bli økt fra o,4 millioner til 11 millioner om ni år.
Ålgård i Rogaland: Ålgård Offset har 75 ansatte. Kostnadene for bedriften kan bli økt fra 60.000 til 1,6 millioner.
I Klimaplan har regjeringa foreslått at bedrifter skal kompenseres for økt avgift ved å senke skatter og avgifter. Det er ikke konkretisert om det skal spesial innrettes mot spesielt utsatte sektorer.
Arbeiderpartiet har foreslått at det inngås klimapartnerskapsavtaler mellom stat og bransjer med tydelige mål for reduserte utslipp.
I muntlig spørretime den 7.april svarte statsråden at disse bedriftene måtte søke Enova, men det var ingen garanti for at de ble prioritert. Disse utsatte industribedriftene trenger mer forutsigbarhet. Samtlige konkurrerer i et internasjonalt marked.
Figgjo porselen har lagt om alt de kan til alternativ fornybare energi, men trenger effekten fra naturgass i brenningsprosessen for å sikre kvalitet i produktene. Per i dag er det ikke nok biogass tilgjengelig for å erstatte naturgassen. En klimapartnerskapsavtale ville være et tjenlig verktøy for å gi forutsigbarhet i omstillingen.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Regjeringa har gjennom mange år hatt god dialog med industrien om reduksjon av klimagassutslepp, både gjennom prosessen med grøn konkurransekraft, samarbeid om vegkart for lavutsleppsutvikling og initiativ som Prosess 21. Ei avtale i seg sjølv vil ikkje redusere utsleppa, det må på plass verkemiddel som gir insentiv til omstilling. Regjeringa sin klimaplan for 2021-2030 inneheld verkemiddel for å hjelpe industrien å leggje om produksjonen. Den gradvise opptrappinga av CO2-avgifta er eit viktig verkemiddel for å gradvis fase ut bruken av fossile brensel i industrien og ikkje minst for å auke tilgangen på energiberarar som kan erstatte fossile brensel, til dømes biogass. Samstundes har vi støtteordningar, slik som Enova, som skal medverke til å hjelpe verksemdene i overgangen.
Regjeringas klimaplan søker nettopp å gi føreseielegheit for perioden fram mot 2030. Det er difor vi har varsla allereie no korleis vi planlegg å auke CO2-avgifta. Ved å setje ein pris på utslepp får alle hushald og verksemder grunn til å redusere utsleppa og utvikle og ta i bruk klimavenlege løysingar. Å setje ein pris på utslepp er i tråd med prinsippet om at den som forureinar skal betale. Verksemdene det vert vist til i spørsmålet har fram til i år hatt fritak frå CO2-avgifta, det vil seie at dei ikkje har betalt for utsleppa sine. Regjeringa har foreslått å trappe avgifta gradvis opp. Den er ikkje planlagd å vere 2 000 kroner før i 2030. Det gir verksemdene god tid til å omstille seg. For dei fleste verksemdene i industrien er det teknisk mogleg å leggje om til andre energiberarar enn olje, gass og kol, men for nokre kan det i dag vere dyrt. På ti år vil òg teknologien utvikle seg, slik at det blir enklare og billegare å leggje om til fornybar energi. Samstundes som vi kutter utsleppa skal vi òg leggje til rette for eit konkurransedyktig næringsliv. Næringslivet har sjølv signalisert at viss regjeringa stiller tøffe miljøkrav, er verksemdene villige til å satse slik at dei kan bli best i klassen i det grøne skiftet. Regjeringa ønskjer ikkje utflytting av arbeidsplassar eller dårlegare konkurransevilkår. Det trur eg heller ikkje at vil skje, fordi konkurrentane våre òg vil stramme inn og satse på omstilling og grøn teknologi.
Regjeringa støtter industriverksemder, mellom anna gjennom Enova, for å styrke grøn omstilling og å avhjelpe dei med meirkostnadane for å investere i tiltak som kan redusere utsleppa. Den nye styringsavtala mellom Enova og Klima- og miljødepartementet tredde i kraft 1. januar 2021. Formålet til Enova vil framover vere å medverke til å nå Noreg sine klimaforpliktingar og medverke til omstillinga til lågutsleppssamfunnet. Eit av delmåla er å medverke til å redusere dei ikkje-kvotepliktige klimagassutsleppa mot 2030, til dømes utslepp frå ikkje-kvotepliktig industri. Gjennom støtteprogrammet Klima- og energisatsingar i industrien blei det i 2020 gitt om lag 170 millionar i stønad til klima- og energitiltak i industrien. Enova hadde i 2020 òg tematiske satsingar knytt til utnytting av spillvarme, utfasing av fossil energi for varmeformål og elektrifisering av mekaniske prosessar i industrien. Enova har òg ei monaleg satsing på teknologiutvikling i industrien, gjennom pilot-, demonstrasjons og fullskalaprogram, som samla blei støtta med om lag 474 millionar i 2020. Som ein del av den grøne omstillingspakken i samband med koronakrisa blei Enova gitt ei ekstra løyving på 2 mrd. Kroner. Desse midlane skal forsterke satsinga på teknologiutvikling i industrien og medverke til grøn omstilling på vegen ut av krisa.
Auka CO2-avgift er viktig for å auke tilgangen på energiberarar som kan erstatte fossile brensel, til dømes biogass. I klimaplanen la vi fram ein handlingsplan for biogass. For at vi skal lykkast med biogassatsinga vil vi leggje til rette for auka produksjon og bruk av biogass både gjennom dei generelle og dei sektorspesifikke verkemidla i klima- og miljøpolitikken. Ein gradvis auke i avgifta vil gjere biogass meir konkurransedyktig, samstundes som regjeringa har lagt til rette gjennom støtteordningar retta mot produksjon, infrastruktur og bruk av biogass.