Skriftlig spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1926 (2020-2021)
Innlevert: 15.04.2021
Sendt: 15.04.2021
Rette vedkommende: Kultur- og likestillingsministeren
Besvart: 22.04.2021 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Vil statsråden ta initiativ til å endre begrepet vi bruker for mennesker med nedsatt funksjonsevne endres fra psykisk utviklingshemmet til et mer passende begrep, og forstår statsråden at dette er viktig for dem det gjelder?

Begrunnelse

I møte med flere mennesker som har fått diagnosen psykisk utviklingshemmet kommer det fram en sterk frustrasjon ovenfor hvordan vi omtaler de med diagnosen. Dette er noe jeg ønsker å utfordre Regjeringen til å endre. Hvilket begrep som bør benyttes, og at mange ønsker å erstatte «psykisk utviklingshemming» med intellektuell funksjonsnedsettelse eller kun funksjonsnedsettelse. Det er ikke vanskelig å forstå at psykisk utviklingshemmet er opplevd diskriminerende og stigmatiserende for de det gjelder. Her må vi gå foran som land og være opptatt av å endre de etablerte begrep og være forbilde for andre land. Men viktigst for de det gjelder.

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: Jeg ønsker først å påpeke at jeg i likhet med spørsmålsstiller anser psykisk utviklingshemmet som et utdatert begrep i de aller fleste sammenhenger. Samtidig er begrepet i dag en medisinsk diagnose som er beskrevet i det medisinske kodeverket ICD-10, som benyttes i Norge og andre land. Ifølge ICD-10 innebærer psykisk utviklingshemning alltid nedsatt kognitive ferdigheter, men også ulik grad av utfordringer når det gjelder motorikk, språk, sosial kompetanse og evne til å klare dagligdagse aktiviteter.
Helse- og omsorgstjenesteloven er i utgangspunktet diagnosenøytral. I lovens kapittel 9 er det særlige reguleringer om når det er adgang til å bruke tvang, der formålet med reglene er å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og å forebygge og begrense bruk av tvang og makt. I kapittelet stilles det blant annet særlige krav til saksbehandling og kontroll for å ivareta pasientsikkerhet og rettssikkerhet. En endring av begrepsbruken forutsetter at det gjennomføres en lovendring.
Jeg har forståelse for at begrepet blir oppfattet som stigmatiserende. Det å ha en utviklingshemming er først og fremst å ha kognitive vansker, ikke være hemmet i den psykiske utviklingen. I likhet med Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) bruker regjeringen hovedsakelig begrepet utviklingshemmet, eller personer med utviklingshemming når vi omtalen gruppen spesifikt. Det er viktig for meg å understreke at når regjeringen omtaler personer som har en funksjonsnedsettelse bruker vi primært begrepet personer med funksjonsnedsettelse. Personer med utviklingshemming er inkludert i denne samlebetegnelsen, men de møter omfattende og til dels andre barrierer enn personer som ikke har kognitive funksjonsnedsettelser, og har samtidig en svakere stemme i det offentlige rom. Det er derfor i enkelte tilfeller nødvendig å spesifisere ytterligere, på samme måte som vi gjør med hensyn til for eksempel synshemmede, bevegelseshemmede og hørselshemmede.
Alle mennesker er forskjellige. Det er derfor helt nødvendig at vi ser mennesket først. Også personer med funksjonsnedsettelse er ulike, og mange kan ha de samme type utfordringer i møte med samfunnet og deler en sårbarhet for menneskerettighetskrenkelser. Uten å ha et særskilt fokus på utfordringene som skyldes den kognitive funksjonsnedsettelsen, er det lett at de forsvinner i den politiske debatten.
Regjeringen arbeider nå med en stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter. Gjennom meldingen ønsker regjeringen å styrke mulighetene personer med utviklingshemming har til å bli hørt, og til å medvirke i politikken som former livene deres. Et viktig element i arbeidet med stortingsmeldingen var et eget menneskerettighetsseminar der personer med utviklingshemming fikk dele tanker og erfaringer på viktige menneskerettighetsområder. Dette er første gangen et slikt seminar har blitt gjennomført, og at utviklingshemmede har fått muligheten til å bli hørt på denne måten.
Det er en utfordring at personer med utviklingshemming opplever stigmatisering og diskriminering på ulike samfunnsområder. Dette er noe vi tar på alvor og arbeider for å motvirke. Regjeringen vil sette ned et utvalg som skal utrede hvordan vi kan sikre et samfunn som gir rom for mangfold og annerledeshet. Utvalget skal blant annet vurdere og foreslå tiltak og strategiske innsatser som kan bidra til å redusere fordommer og bidra til en bevisstgjøring av rettighetene for personer med funksjonsnedsettelse gjennom hele livsløpet og på alle samfunnsarenaer. Regjeringen ser fram til utvalgets eventuelle innspill til endret begrepsbruk. Regjeringen vil derfor komme tilbake til dette etter at utredningen er levert, og utvalget har gitt sine anbefalinger og råd til regjeringen.