Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1612 (2020-2021)
Innlevert: 12.03.2021
Sendt: 12.03.2021
Besvart: 15.03.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Mener statsråden at en endring i språkkravet, til tross for sterke faglige innvendinger, er en endring som vil styrke sjøsikkerheten og i så fall hvorfor?

Begrunnelse

En rekke organisasjoner har reagert negativt på at det nå foreslås å fjerne muligheten til å kommunisere på norsk/skandinavisk i virkeområdene til sjøtrafikksentralene og mener en slik endring vil kunne svekke sjøsikkerheten.
En eventuell endring i sjøtrafikkforskriften vil innebære at engelsk blir det eneste lovlige språket i kommunikasjonen med fartøy over 500 bruttotonn (BT). Norske fartøy vil ikke lenger kunne avtale møte og passeringer på norsk. Dersom ett norsktalende fartøy skal advare et annet om farer i farvannet, må dette skje på engelsk. Kommer et norskspråklig fartøy i havsnød, og norske ressurser kommer til for å hjelpe, må all kommunikasjon foregå på engelsk.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Kystverket har foreslått at det i sjøtrafikkforskriften innføres krav om bruk av engelsk for fartøy over 500 BT som skal kommunisere på sjøtrafikksentralenes VHF-arbeidskanaler. Formålet med forslaget er å bidra til en felles situasjonsforståelse mellom fartøy som befinner seg i sjøtrafikksentralenes tjenesteområder. I tillegg til at forslaget er begrenset til å gjelde for fartøy over 500 BT, gjelder det kun kommunikasjon om passering og koordinering av seilasen, tillatelser til å seile i sjøtrafikksentralenes tjenesteområder og forhold som fartøyet har opplysningsplikt om. Forslaget gjelder dermed ikke nødkommunikasjon, og det gjelder heller ikke for mindre fartøy enn 500 BT. Disse vil fortsatt kunne kommunisere på skandinavisk.
Kystverket vurderer at dagens ordning med kommunikasjon på både skandinavisk og engelsk om forhold som kan ha betydning for sikker navigasjon for andre fartøy som har lytteplikt på sjøtrafikksentralenes VHF-arbeidskanaler, øker sannsynligheten for at informasjon som er viktig for sjøsikkerheten ikke blir forstått av alle fartøy som denne informasjonen kan ha betydning for.
Samtidig har jeg registrert at representanter for trafikkledere, loser og næringslivet ikke ønsker at det stilles et slikt krav om bruk av engelsk. Jeg har derfor hatt et møte med flere av dem som signerte oppropet mot forslaget, for å lytte til deres synspunkter. Både Kystverkets forslag og innvendingene mot forslaget er begrunnet i hensynet til sjøsikkerhet. Forslaget er nå til behandling i departementet, og vi går nå grundig gjennom alle innspillene.