Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1574 (2020-2021)
Innlevert: 09.03.2021
Sendt: 10.03.2021
Besvart: 15.03.2021 av olje- og energiminister Tina Bru

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at nødvendige industriprosjekter ikke må settes på vent eller avlyses grunnet kraftsituasjonen i området?

Begrunnelse

I en artikkel i Telemarksavisa den 09.03.21 vises det til at det i årene framover vil komme mange k industriprosjekter som vil utløse mer bruk av kraft. Artikkelen tar utgangspunkt i en redegjørelse gitt til Grenlandsrådet fra leder av Herøya Industripark Sverre Gotaas. Utgangspunktet er en analyse av kraftbehovet i Grenland, en analyse som viser at i løpet av sju år, vil industrien i Grenland kunne trenge hele 2 000 megawatt (MW) til disse prosjektene.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Med 98 prosent fornybar kraftproduksjon, et velfungerende kraftmarked med lave kostnader og et sterkt utbygget strømnett, har vi et godt utgangspunkt for elektrifisering i Norge. Jeg synes det er positivt at det er mange som har planer om industri og næringsutvikling i flere deler av landet, og som vil utnytte våre fornybare energiressurser til viktig verdiskaping for landet.
Elektrifisering kan innebære at store forbruksøkninger kommer raskt og kan skape behov for forsterkninger i nettet regionalt. Nettselskapene har plikt til å tilby de som ønsker det, tilgang til nettet. Tilknytningsplikten innebærer at nettselskapet om nødvendig også må planlegge, konsesjonssøke og gjennomføre nødvendige investeringer i strømnettet dersom tilknytningen utløser behov for dette. Samtidig tar det tid å øke nettkapasiteten, noe som må sees i sammenheng med behovet for grundige prosesser når infrastruktur med store kostnader og betydelige virkninger for natur og miljø skal gjennomføres.
Det er viktig at aktører med planer om nytt eller økt forbruk har tidlig dialog med det aktuelle nettselskapet slik at spørsmålet om nettilknytning og behovet for eventuelle investeringer kan avklares. Mens noen forbruksplaner er modne prosjekter, er det større grad av usikkerhet knyttet til realiseringen av andre. Dette gjør at det kan være krevende å koordinere nettutvikling og forbruksplaner.
For å sikre en effektiv saksbehandling har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) derfor tydeliggjort hvilke momenter aktører som ønsker tilknytning for etablering av datasenter eller annen kraftkrevende næring må ha på plass i sin konsesjonssøknad før den kan behandles. Målet er både å få inn mer komplette søknader for å gjøre behandlingen mest mulig effektiv, og bidra til unødvendig tidsbruk på umodne prosjekter.
Det er svært gledelig at det er optimisme i næringslivet og mange ønsker om tilgang til fornybar kraft enten for å elektrifisere eksisterende virksomhet, eller etablere ny. Jeg mener vi må ha et klart mål om at tilgang på kraft eller flaskehalser i nettet vårt ikke skal være et hinder for næringsutvikling. Derfor vil elektrifisering og nettutvikling være viktige temaer i den kommende stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Hvordan vi på kort og litt lengre sikt kan legge til rette for en ønsket utbygging av strømnettet står sentralt i dette.