Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1504 (2020-2021)
Innlevert: 04.03.2021
Sendt: 05.03.2021
Besvart: 12.03.2021 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Kan statsråden redegjøre for den konkrete begrunnelsen for at Bergen Engines AS ikke er underlagt sikkerhetsloven etter lovens § 1-3, om ett eller flere departement tidligere har vurdert å gjøre et vedtak som ville gjort at Bergen Engines AS ville blitt omfattet av loven, og hvilke muligheter statsråden nå ser til å stoppe salget?

Begrunnelse

Jeg viser til tidligere spørsmål i saken, blant annet dok. 15:1397 (2020-2021) om Bergen Engines og det forestående salget til det russiskeide TMH International. Statsråden svarer i denne forbindelse følgende om anvendelse av sikkerhetsloven:

«Bergen Engines AS er ikke underlagt sikkerhetsloven etter lovens § 1-3 og således kommer ikke lovens § 10-1 om eierskapskontroll til anvendelse i denne saken».

Gitt hva som er kommet frem gjennom media, og hvilke virksomheter som omfattes av sikkerhetsloven (jf. § 1-3), er dette veldig overraskende.
Senere har imidlertid statsråden kommunisert følgende til media (e24.no/Bergens Tidende, 3. mars):

«Teknologioverføring kan komme inn under loven, forutsatt at den aktuelle teknologien har betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser».

På spørsmålet om en totalvurdering kan gjøre at sikkerhetsloven kan komme til anvendelse, svarer statsråden følgende:

«Vi undersøker alle sider ved denne saken grundig, og jeg ønsker ikke å trekke konklusjoner før vi har alle kort på bordet. Her er det både handelspolitiske, forsvarspolitiske og sikkerhetspolitiske hensyn som må vurderes».

Det er svært viktig at statsråden avklarer både hendelsesforløpet, tidligere vurderinger, samt handlingsrommet i dag. Spesielt viktig er det å få klarhet i om det er slik at departementet kunne reagert med hjemmel i sikkerhetsloven dersom et vedtak om omfattelse hadde blitt gjort tidligere. I tillegg bør statsråden komme med en vurdering over hvorvidt andre relevante paragrafer, herunder § 2-5, bør benyttes.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Da den nye sikkerhetsloven trådte i kraft 1. januar 2019 ble alle virksomheter som var underlagt den gamle sikkerhetsloven automatisk underlagt den nye loven gjennom overgangsregler. Dette gjaldt både virksomheter som behandlet sikkerhetsgradert informasjon og som rådet over objekter som var utpekt som skjermingsverdige objekt. Bergen Engines var ikke underlagt den gamle sikkerhetsloven og ble således heller ikke omfattet av overgangsordningen.
Virksomheter kan underlegges sikkerhetsloven gjennom særskilte vedtak etter § 1-3. Vilkårene for at en virksomhet kan underlegges sikkerhetsloven med hjemmel i sikkerhetsloven § 1-3 er at den aktuelle virksomheten enten behandler sikkerhetsgradert informasjon, at den råder over informasjon, informasjonssystemer, objekter eller infrastruktur som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner, eller driver aktivitet som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner. Det er det enkelte departement som vurderer virksomheter innenfor eget ansvarsområde.
Når det gjelder virksomheter som behandler sikkerhetsgradert informasjon har de ulike departementene fortløpende fattet vedtak etter § 1-3 og på den måten sørget for forsvarlig sikkerhet for behandling av sikkerhetsgradert informasjon. Bergen Engines er hovedsakelig en leverandør til maritim sektor og til motorer for kraftproduksjon i landbaserte installasjoner. Selv om Bergen Engines er en underleverandør til forsvarsektoren har de sin hovedaktivitet i sivil sektor. Ettersom virksomheten ikke er en del av forsvarssektoren vil den som hovedregel heller ikke vurderes av Forsvarsdepartementet opp mot § 1-3.
Den faktiske utvidelsen av virkeområdet i den nye sikkerhetsloven er i all hovedsak knyttet til underleggelse av virksomheter som råder over skjermingsverdige objekter og infrastruktur i sivile sektorer som har betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser og ivaretagelsen av statssikkerheten. For å kunne fange opp disse virksomhetene vedtok Stortinget en mekanisme i sikkerhetsloven med å identifisere grunnleggende nasjonale funksjoner. For å anvende denne mekanismen og utpeke virksomheter etter § 1-3 på grunnlag av om de råder over skjermingsverdige verdier eller driver aktivitet som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner, har det først vært nødvendig å gjøre et større arbeid for å kartlegge hvilke funksjoner som omfattes. I begrepet avgjørende for grunnleggende nasjonale funksjoner ligger et kvalitetskrav. Det er ikke tilstrekkelig at virksomheter leverer innsatsfaktorer for grunnleggende nasjonale funksjoner, for at de skal falle inn under loven. Det er kun de aktørene som har en så sentral rolle for funksjonene at de må anses som avgjørende for evnen til å opprettholde funksjonsdyktighet, som vil omfattes.
I Justis- og beredskapsdepartementets Prop.1 S. for 2020-2021 fremgår alle departementenes grunnleggende nasjonale funksjoner. Det er for tidlig å si hvilke virksomheter som eventuelt vil pekes ut etter sikkerhetslovens § 1-3 i de ulike sektorene basert på disse funksjonene. Forsvarsdepartementet har i sin prosess med å implementere den nye sikkerhetsloven så langt ikke vurdert Bergen Engines som en virksomhet som faller inn under bestemmelsen i sikkerhetslovens § 1-3 på dette grunnlaget. Arbeidet med å utpeke virksomheter etter § 1-3 er et kontinuerlig arbeid som pågår i de enkelte departementene. Men i saker som denne vil det alltid være noen elementer som ikke kan diskuteres i det offentlige rom.
Forsvarssektoren gjennomfører omfattende anskaffelser av varer og tjenester fra virksomheter i sivile sektorer. En stor del av disse virksomhetene kvalifiserer ikke til å bli underlagt sikkerhetsloven etter § 1-3. I slike tilfeller er det sikkerhetslovens regler for sikkerhetsgraderte anskaffelser som anvendes for å ivareta sikkerhetsmessige forhold.
Etter sikkerhetsloven § 1-2 er leverandører av varer og tjenester i forbindelse med sikkerhetsgraderte anskaffelser automatisk omfattet av loven. Bergen Engines er underleverandør til selskapet VARD der Forsvarsmateriell (FMA) gjennomfører en sikkerhetsgradert anskaffelse i forbindelse med byggingen av nye kystvaktfartøy og underleverandør der Forsvaret har avtaler om vedlikehold.
En sikkerhetsgradert anskaffelse er en anskaffelse som innebærer at leverandøren kan få tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, eller til skjermingsverdig objekt eller infrastruktur. Sikkerhetsgraderte anskaffelser reguleres av lovens kapittel 9. Der er det regler om sikkerhetsavtaler med leverandør etter § 9-2, leverandørklarering etter § 9-3, og en mulighet etter § 9-4 til å fatte vedtak om at anskaffelsen ikke skal gjennomføres, eller at det skal settes vilkår for den. Forsvarsektoren har sikkerhetsavtaler for bygging av kystvaktfartøy og deling av informasjon med underleverandører er regulert i disse avtalene.
Når rammefaktorene endrer seg er det naturlig at de sikkerhetsmessig forholdene i anskaffelsene vurderes på nytt. Dette arbeidet gjøres også i forbindelse med at Bergen Engines er planlagt solgt til et russiskkontrollert selskap. Både FMA og Forsvaret gjør nå vurderinger av hvordan salget vil påvirke vedlikehold, kontrakter og fremtidige leveranser der Bergen Engines nå er underleverandør. Jeg ønsker ikke å forskuttere utfallet av disse vurderingene og hvilke tiltak som kan bli aktuelle å iverksette, men både Forsvarssjefen og jeg har vært tydelige på at det er uaktuelt å la et russiskkontrollert selskap være ansvarlig for vedlikeholdet av våre fartøyer.
Denne saken reiser imidlertid også sikkerhetsmessige problemstillinger som strekker seg ut over forsvarssektoren. Den har kontaktflater mot overordnede forhold knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser og forholdet til andre stater.
Sikkerhetslovens § 2-5 inneholder en mekanisme og et hjemmelsgrunnlag for Kongen i statsråd til å stanse en planlagt eller pågående aktivitet som kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet. Hva gjelder oppkjøp av virksomheter, vil bestemmelsen kunne være et supplement til lovens kapittel 10 om eierskapskontroll, eksempelvis der den aktuelle virksomheten det planlegges oppkjøp av ikke er underlagt loven ved enkeltvedtak. Siden vedtaksmyndigheten omfatter aktiviteter som er planlagt eller pågående innebærer dette at det fortsatt er mulig å stoppe et salg, selv om det er inngått en avtale mellom partene.
Regjeringen jobber nå for å kartlegge alle forhold rundt det mulige salget av Bergen Engines. Dette inkluderer vurderinger av om det er grunnlag for å anvende sikkerhetsloven § 2-5 for å hindre salget. Justis- og beredskapsministeren ba derfor Nasjonal sikkerhetsmyndighet varsle partene om at norske myndigheter har til vurdering om transaksjonen skal stanses i medhold av sikkerhetsloven. Beslutninger som fattes i denne saken kan være av prinsipiell betydning og ha langsiktige konsekvenser. Det er både sikkerhetsmessige, handelspolitiske og utenrikspolitiske hensyn som må vurderes. Vi må derfor sørge for at vi står støtt i vår beslutning, og jeg vil derfor ikke forskuttere våre vurderinger eller beslutninger.
Regjeringen tar arbeidet med strategiske oppkjøp på største alvor. Det har vi vist gjennom etableringen av et betydelig styrket hjemmelsgrunnlag i sikkerhetsloven. Vi har nå også satt i gang et arbeid med å utrede behovet for ytterligere mekanismer for å forhindre uønskede utenlandske investeringer som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette arbeidet er nærmere beskrevet i Meld. St. 5 (2020-2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden som Stortinget nå har til behandling.