Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1474 (2020-2021)
Innlevert: 02.03.2021
Sendt: 03.03.2021
Besvart: 08.03.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Vil regjeringen vurdere å vaksinere ungdom og unge voksne før andre friske voksne under 65 år, slik blant andre analytikere ved Helse Stavanger har anbefalt?

Begrunnelse

Analytikere fra Helse Stavanger skriver i en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening at regjeringen bør vurdere å prioritere vaksinasjon av unge før friske voksne under 65 år. Analytikerne mener at dagens vaksinestrategi kan gå hardt utover ungdommen, og at den kan være i strid med regjeringens koronastrategi-mål som er at «barn og unge skal ha så lav tiltaksbyrde som mulig». De mener også det er umulig å oppnå flokkimmunitet uten å vaksinere ungdom, og viser til at det allerede fins vaksiner som er godkjent for 16-17-åringer.
Koronapandemien går hardt ut over unges psykiske helse. I en kronikk på NRK Ytring den 22. februar advarte 245 psykologer, hvorav flere barnepsykologer, om at barn og unge er i ferd med å bli de største taperne i koronapandemien. Barn og unge har, ifølge psykologiene, mer alvorlige, omfattende og livstruende psykiske helseplager enn før koronapandemien. De sliter med spiseforstyrrelser, psykoser, selvmordsproblematikk, vansker i familierelasjoner og økt skolefravær.
Da regjeringen presenterte ny vaksinestrategi tirsdag 2. mars, gikk den inn for en geografisk skjevfordeling av vaksinene, men prioriteringsrekkefølgen mellom ulike aldersgrupper ble ikke endret.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg har stor forståelse for at mange er belastet av koronaviruset og tiltakene. Mange av tiltakene har også rammet de unge hardt. Regjeringen har gjennom pandemien prioritert å begrense tiltaksbyrden for barn og unge.
Regjeringens hovedprioritet er tidlig vaksinasjon av den voksne befolkningen. Dette for å best kunne ivareta helse, redusere forstyrrelser i samfunnet og beskytte økonomien. Gjennom EU-samarbeidet som Norge er en del av, har vi startet vaksinering mot covid-19 raskere enn mange hadde turt å håpe på. Tilgangen til vaksiner er fortsatt begrenset, og vaksinering skjer i henhold til gjeldende prioriteringer. Det forventes betydelig økning i antall doser de neste månedene med håp om å kunne vaksinere alle voksne som ønsker det til sommeren.
Regjeringen har en dynamisk vaksinestrategi. Prioriteringsrekkefølgen kan bli endret avhengig av pandemiens forløp, vaksinenes egenskaper, graden av smitte i samfunnet og graden av kontroll og press på helsetjenesten.
Regjeringen har valgt å følge Folkehelseinstituttets prioriteringsrekkefølge. De som har størst risiko for å dø og kritisk helsepersonell er prioritert først. Når risikogruppene er vaksinert vil vi være i en annen situasjon. Etter hvert som leveransene blir store, særlig med de prognosene vi har fra april og utover blir det derfor mindre viktig å prioritere. Når risikogruppene er beskyttet kan vi lette på tiltakene.
For barn og unge er risiko for alvorlig forløp av covid-19 lav, selv ved kronisk underliggende sykdom. Folkehelseinstituttet åpner likevel for vaksinasjon av ungdom med høy risiko for alvorlig sykdom. Disse kan da tilbys BioNTech-Pfizer-vaksinen som er godkjent fra 16 år.
I dag er ingen koronavaksine godkjent til barn. Vi forventer mer kunnskap om effekt og sikkerhet til denne gruppen de neste månedene. Det kan senere bli aktuelt å anbefale vaksinen til barn når vi vet mer om vaksinene som godkjennes og hvordan pandemien utvikler seg.