Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1452 (2020-2021)
Innlevert: 28.02.2021
Sendt: 01.03.2021
Besvart: 08.03.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): «Rusreformen er skadelig for ungdom og en gave til organiserte kriminelle». Dette er tittelen på et innlegg fra iharstad.no den 26.2. Innlegget er skrevet av leder for felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning, politiinspektør Yngve Myrvoll, i Troms politidistrikt.
Hvordan vurderer statsråden at regjeringens rusreform vil påvirke politiets virkemidler og mulighetsrom når det gjelder å gripe inn overfor unge samt forebygge kriminalitet?

Begrunnelse

Politiinspektør Myrvoll skriver bla. følgende i ovennevnte innlegg: «Denne reformen innebærer begrensninger av politiets virkemidler og mulighetsrom for tidlig inngripen i en ruskarriere. Etterforskning av narkotikasaker vil påvirkes av reformen. Samfunnet er ikke tjent med et politi hvor avdekker-rollen begrenses. Politiets verktøykasse eller såkalte tvangsmidler sørger for adekvate forebyggende tiltak mot ungdom og gir politiet verdifull informasjon i bekjempelsen av organisert kriminalitet».
Leder for geografisk driftsenhet Telemark i Sør-Øst politidistrikt, politiinspektør Dag Størksen, uttalte til Telemarksavisa 24.2: «Vi kjenner godt til rusmiljøet i Telemark og Vestfold og ser det ikke som vår primæroppgave å gå etter narkotikabesittelser hos den slitne rusmisbruker. Vårt hovedfokus er å forebygge slik at barn og unge ikke blir rekruttert til miljøet og starter å bruke narkotika. Vår oppfatning er at forslaget gjør det vanskeligere for samfunnet å komme i posisjon til å hjelpe barn og unge som er i risikosonen».

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Regjeringens forslag til rusreform legger til grunn at politiet fortsatt skal ha en sentral rolle i å avdekke og forebygge ulovlig bruk og besittelse av narkotika.
Regjeringens lovforslag imøtekommer noe av den kritikken som har kommet mot rusreformutvalgets forslag. Dette gjelder særlig forslag om ileggelse av gebyr dersom politiets pålegg om oppmøte til den kommunale rusrådgivningen ikke etterkommes. Gebyret er myntet på unge og førstegangsbrukere, ikke tunge rusmisbrukere, og det er ment å sikre etterlevelse av politiets pålegg. Reaksjonen sender et signal om at narkotikabruk fortsatt er ulovlig, og at brudd på forbudet og politiets pålegg får konsekvenser.
Jeg vil videre fremheve at grenseverdiene for straffri befatning med narkotika er satt vesentlig lavere i regjeringens forslag enn de grenseverdiene som rusreformutvalget foreslo. Dette reduserer muligheten for at den straffrie grensen for besittelse til eget bruk kan utnyttes av de som bedriver ulovlig salg.
Det er ikke vanlig at politiet har adgang til straffeprosessuelle tvangsmidler ved ulovlige, men ikke straffbare forhold. Det er imidlertid foreslått nye regler for politiets adgang til å visitere personer der det er mistanke om ulovlig besittelse av narkotika. Politiet vil dermed fremdeles kunne avdekke ulovlig besittelse av mindre mengder narkotika og ta beslag i dette. Jeg vil også peke på at all befatning med narkotika som enten overskrider de straffrie terskelverdiene eller som gjelder salg, fortsatt er straffbar.