Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til distrikts- og digitaliseringsministeren

Dokument nr. 15:1277 (2020-2021)
Innlevert: 11.02.2021
Sendt: 11.02.2021
Besvart: 19.02.2021 av distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vil distriktsministeren ta initiativ til å gjøre mulighetene i eiendomsskatteloven mer kjent som et viktig bidrag for å avhjelpe reiselivsnæringen og hoteller med stor historisk verdi?

Begrunnelse

Fremskrittspartiet hadde denne uken møte med De Historiske - hotel & spisesteder. De representerer noe av det eldste og mest tradisjonelle i norsk næringsliv. Et næringsliv som har en enorm verdi for Norge både av kulturarv, inntekter og historiske bygninger. Ofte usentralt plassert. Denne næringen har vært utsatt for et krevende år i likhet med reiselivet for øvrig. Det er likevel viktig at kjernen i norsk reiselivshistorie ikke blir unødvendig lastet med tyngende skatter og avgifter. Fremskrittspartiet har vært en pådriver for å fjerne eiendomsskatten i sin helhet, men handlingsrommet ligger fortsatt lokalt til å kunne unnta bygninger av historisk verdi. Mitt inntrykk er at dette unntaket i loven hjemlet i eiendomsskatteloven §7 blir lite brukt og oppfordrer om at mulighetene blir gjort bedre kjent.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatt på fast eiendom med hjemmel i eiendomsskatteloven. Kommunestyret avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, og omfanget av skatten skal være innenfor lovens ramme. Eiendomsskatten er den eneste lokale beskatningsmuligheten for kommunene, og loven gir kommunene stor frihet til å utforme og tilpasse eiendomsskatten til lokale forhold. Dette omfatter også adgang til å frita nærmere angitte typer eiendom, som bygninger av historisk verdi.
Siden eiendomsskatten er en kommunal skatt, bør det også være opp til kommunene om det skal gis fritak. Derfor har det vært viktig for regjeringen at kommuner som ikke innfører eiendomsskatt, heller ikke skal straffes økonomisk av staten. Regjeringen har heller valgt å sørge for god kommuneøkonomi, slik at kommunene kan gi innbyggere gode tjenester uten eiendomsskatt, og legge til rette for høy lokal verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser i næringslivet over hele landet. Det har vi lyktes godt med. Det er færre kommuner enn noen gang på ROBEK-listen – en liste over kommuner som er i økonomisk ubalanse. Ved regjeringsskiftet i 2013 var det 46 ROBEK-kommuner, mens det i dag er 12 kommuner.
Eiendomsskatteloven gir kommunene mulighet til å frita både fredete og andre bygninger fra eiendomsskatt. Av de 319 kommunene som hadde eiendomsskatt i 2020, hadde 218 kommuner vedtak om slike fritak. Oversikten viser at distriktskommunene har benyttet seg av fritak i minst like stor grad som bykommuner. Det tyder på at de fleste kommuner har kjennskap til muligheter til å gjøre fritak, og at det også gjelder distriktskommuner. Dette kan blant annet skyldes at det finnes aktører som arbeider aktivt med å gjøre fritaksmulighetene kjent. Riksantikvaren har eksempelvis oppfordret kommuner med eiendomsskatt til å benytte den muligheten eiendomsskatteloven gir til å frita bygninger med historisk verdi.
Det viktigste bidraget fra regjeringen vil fortsatt være å legge til rette både for en mer lønnsom reiselivsnæring, ved å tilby gode generelle rammebetingelser for å drive næringsvirksomhet, og for at kommunene fortsatt kan yte innbyggere gode tjenester uten eiendomsskatt.