Skriftlig spørsmål fra Willfred Nordlund (Sp) til distrikts- og digitaliseringsministeren

Dokument nr. 15:1196 (2020-2021)
Innlevert: 04.02.2021
Sendt: 05.02.2021
Besvart: 12.02.2021 av distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Willfred Nordlund (Sp)

Spørsmål

Willfred Nordlund (Sp): I forbindelse med innstillinga om dagligvarekonkurranse (Innst. 185. S 2020-2021) fremkommer det at regjeringen planlegger å gjennomføre en ekstern gjennomgang av Merkur-programmet, som skal se på avgrensninger og innhold i programmet, både når det gjelder formålet og virkningene av tilskuddsordningene.
Vil det i den forbindelse også være aktuelt å vurdere om butikker i distriktene som i dag ikke har tilstrekkelig egenkapital eller mulighet til å opparbeide et tilstrekkelig overskudd for medfinansierig kan få investeringsstøtte?

Begrunnelse

Senterpartiet er sammen med de fleste partier en varm tilhenger av støtteordningen for små matbutikker i distriktene. Merkur-programmet har vært viktig for å opprettholde matbutikker i distriktene. Det er derfor gledelig at det er flertall på Stortinget å utvide ordningen til bensinstasjoner og kiosker. Gjennomgangen skal også se på andre ting som kan forbedre ordningen uten at det er spesifisert nærmere.
Sp fremmet følgende forslag i Distrikts meldinga som var til behandling før jul.
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan MERKUR-ordningen kan utvides til også å gjelde dem som ikke har egenkapital og ikke vil kunne opparbeide tilstrekkelig overskudd og derfor ikke har midler til å medfinansiere tiltak.»
Selv en vurdering ville ikke mange da være med på, merkelig nok. Nå ser jeg et håp om at tilslutningen til gjennomgangen av ordningen som er oppstått noen uker senere kan føre til at også butikker som ikke klarer å stille tilstrekkelig egenkapital eller overskudd til egenandelen vil havne innunder ordningen om investeringsstøtte når denne er ferdig. Målet til en samlet næringskomite er nemlig å forsterke ordningen. Det er da interessant å vite om regjeringen nå også vil få dette vurdert.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Om kort tid vil det det bli utlyst en ekstern gjennomgang av Merkur-programmet, både når det gjelder avgrensninger av og innhold i programmet, med tanke på formål og virkninger av tilskuddsordningene.
Målet for Merkur-programmet ligger fast; "å sikre innbyggjarane i distrikta tilgang til ein nærliggande daglegvarebutikk med god kvalitet og med tilleggstenester som aukar omsetnaden, som sikrar vidare drift og gjev innbyggjarane i lokalsamfunnet betre tenester." Gjennomgangen skal bidra til å justere de virkemidlene Merkur rår over i dag, og vurdere avgrensingene av ordningen. Siktemålet er å styrke og videreutvikle Merkur-programmet de kommende årene.
Det har hele tiden vært et bærende prinsipp for investeringsstøtteordningene at det skal være et spleiselag mellom Merkur-programmet og driveren av butikken. Kravet til egenfinansiering er en av problemstillingene som vil bli nærmere vurdert, på grunnlag av gjennomgangen av ordningen.
Merkur-programmets økonomiske virkemidler har økt betydelig de siste årene. Det er svært mange Merkur-butikker som nå får hjelp til å fornye og utvikle sine butikker, slik at de kan gi et godt dagligvaretilbud i distriktsområder.
Enkelte Merkur-butikker har utfordringer med svak lønnsomhet, og med å tilfredsstille krav til egenkapital. Derfor ble det for noen år siden gjort en endring i regelverket for Merkur-programmet. Merkur-butikker som har en omsetning opp til 8 mill. kroner i dagligvareomsetning, kan få inntil 75 % av investeringen dekket av Merkur-programmet, mens det for Merkur-butikker som har høyere omsetning, er støttesatsen på inntil 50 % av investeringen.
Merkur-programmet har også en egen ordning som kalles servicestøtte. Butikker med opptil 4 mill. i årlig dagligvareomsetning kan få 100 000 kroner i årlig støtte, om de oppfyller nærmere definerte regler, bla knyttet til tilleggstjenester butikken yter for lokalsamfunnet. Dette er en ordning som innebærer at butikkene ikke trenger å bidra med egenkapital, og hvor midlene ofte brukes til mindre investeringer og renoveringer.
Merkur-programmet har ikke fullstendig oversikt over hvor mange butikker som ikke har mulighet til å benytte seg av de støtteordningene programmet tilbyr, pga. manglende egenkapital. Ca. halvparten av butikkene i Merkur-programmet mottar investeringsstøtte i dag. Majoriteten av butikkene som ikke mottar støtte har enten for høy omsetning, for mange husstander, eller for kort avstand til nærmeste innkjøpsalternativ.
Pr. i dag er ikke butikken sin soliditet et kriterium for å kunne søke om eller få innvilget støtte. I et fåtall saker blir investeringsprosjektet stanset før søknaden blir ferdigbehandlet, fordi en stiller spørsmål ved soliditeten til butikken. I slike saker blir Merkur-konsulenten involvert, og det blir satt i gang et omstillingsarbeid for å forbedre den økonomiske situasjonen til butikken. Prosjekt som har blitt stanset et år, vil kunne innvilges når den økonomiske situasjonen er stabilisert, og butikken har forutsetninger for å kunne gjennomføre investeringene.
Merkur-programmet er i nær dialog med de butikkene som deltar i Merkur-programmet, med sikte på å finne gode løsninger som sikrer videre drift, og utvikler butikkene.