Skriftlig spørsmål fra Tore Hagebakken (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1077 (2020-2021)
Innlevert: 26.01.2021
Sendt: 26.01.2021
Rette vedkommende: Distrikts- og digitaliseringsministeren
Besvart: 04.02.2021 av distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Tore Hagebakken (A)

Spørsmål

Tore Hagebakken (A): Hva vil regjeringen gjøre for å hindre at alle de som ikke har tilgang på BankID ekskluderes fra informasjon og internettbruk?

Begrunnelse

Informasjon og tjenester fra både myndigheter og andre blir i økende grad nettbaserte, og sensitiv informasjon og betalingsinformasjon sikres med BankID.
Avisa Oslo brakte den 22. januar i år historien om Dzejlana som kan ikke kjøpe sin egen billett. Hun er for ung til å ha Vipps og for ung til egen Bank-ID. Kravet om ekstra sikkerhet ved nettkjøp, ble innført ved nyttår da EU-direktivet «Revised Payment Services Directive» (PSD2) ble iverksatt.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) hevder at svært mange med utviklingshemning og pårørende rammes av manglende tilgang til BankID. Dette gjelder også tilgang til informasjon og vedtak fra myndighetene til enkeltpersoner. Nå for tiden er de fleste henvendelsene til NFU knyttet til innlogging på Helsenorge, blant annet for å sjekke resultat av covid-19-test og andre ting, bytte fastlege, bestille time, sende melding til lege, bestille pasientreiser samt vedtak fra NAV. Manglende tilgang til BankID, umuliggjør også netthandel.
Jeg er kjent med at NFU tok denne problemstillingene opp med regjeringen i 2015. Forholdene er fortsatt ikke løst og problemene er blitt større fordi stadig flere ordninger overføres til nettet og krever BankID.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Regjeringen vil at digitalisering skal gi en enklere hverdag både for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Ett av de viktige målene i regjeringens Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025 er derfor at alle som har evne til det, skal kunne kommunisere digitalt med offentlig sektor. I dette ligger at alle må ha mulighet til å skaffe seg sikre eID-er som er enkle å bruke.

Det er igangsatt et kartleggingsarbeid for å få oversikt over status på området, og analysere behov og utfordringer når det gjelder muligheter for ulike grupper i samfunnet for å anskaffe og å kunne bruke eID for innlogging til offentlige tjenester. Dette skal danne grunnlaget for arbeidet med en ny strategi for eID i offentlig sektor. Strategien er planlagt ferdigstilt rundt årsskiftet 2021/2022. Nåværende strategi er fra 2007, og går i hovedsak ut på å benytte markedsløsninger for innlogging via ID-porten for tilgang til offentlige tjenester, i tillegg til den offentlig utstedte eID-en, MinID.

Det finnes retningslinjer for hvor sikre de enkelte eIDer skal være for innlogging til ulike digitale tjenester. Markedsløsningene BankID, Buypass og Commfides er klassifisert med høyest sikkerhet og MinID med nest høyest. Hittil har det vært tilstrekkelig med eID på det nest høyeste nivået, dvs. MinID, for pålogging til de fleste offentlige tjenester - med unntak av bl.a. tjenester i helsesektoren og tjenester fra NAV.

Siden 2007 har det vært en betydelig utvikling både teknologisk, behovsmessig og markedsmessig. Bruken av offentlige digitale tjenester har eksplodert, ikke minst i 2020. Digitaliseringen i de ulike sektorene har også synliggjort nye behov, som for eksempel eID med høyest sikkerhet for de yngste brukergruppene, men også for utlendinger med norsk fødsels- eller d-nummer.

Vi satser derfor på å få på plass en ny strategi så fort som mulig, som sikrer at alle har muligheten til å anskaffe en eID på det nivået de har behov for. Strategiarbeidet vil derfor spesielt fokusere på hvordan dette skal oppnås. En naturlig del av strategiarbeidet vil også være å se på om det fortsatt er hensiktsmessig å basere seg kun på eID-er i markedet når det gjelder eID-er som tilfredsstiller det høyeste sikkerhetsnivået.