Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:893 (2020-2021)
Innlevert: 08.01.2021
Sendt: 08.01.2021
Besvart: 18.01.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): I hvilken grad mener helseministeren innføringen av pakkeforløp for psykisk helse og rus har vært vellykket, anser ministeren hans egne krav i forbindelse med SINTEFs rapport om pakkeforløpene fra februar 2020 som innfridd, eller ser han fortsatt behov for å gjøre endringer i forbindelse med pakkeforløpet?

Begrunnelse

I Dagens Medisin 6.januar 2021 hevder en psykolog som er konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst at pakkeforløpene for psykisk helse og rusbehandling ikke fungerer etter intensjonen. Det pekes på at pakkeforløpene på den bakgrunn har skapt uro og misnøye i fagmiljøene. En av årsakene til dette skyldes tidkrevende administrative systemer, som igjen går utover tiden med pasientene.
Dette er kjente problemstillinger, og blant annet viste en evaluering utført av SINTEF i en rapport fra februar 2020 at et stort flertall av de ansatte mente pakkeforløpene ikke bidro til å nå de overordnede målsettingene. Rapporten pekte på lite velfungerende datasystemer og flere av de samme problemstillingene som konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst gjentar nå i januar 2021.
I etterkant av SINTEF-rapporten reagerte helseministeren selv med å si at SINTEFs evaluering var alvorlig, og stilte i Dagens Medisin syv krav i oppfølgingen av rapporten.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Pakkeforløpene er utarbeidet i samarbeid både med brukere og fagfolk på feltet, og bygger på kunnskap, erfaringer og god praksis. De første pakkeforløpene på psykisk helse- og rusområdet ble innført fra 1.januar 2019 og involverer mange pasienter og ansatte. Dette er en kvalitetsreform som innebærer betydelige endringer i organisering og arbeidsmåter. Siden oppstart er syv forløp utarbeidet og implementert, og hele 300 000 pasienter har vært henvist til pakkeforløpene.
Tilsynsrapporter og pasient- og brukerrapporter fra før pakkeforløpene ble innført pekte tydelig på behov for økt brukermedvirkning, mer sammenhengende og koordinerte forløp, og mer forutsigbarhet for pasientene. Dette handler i stor grad om at mange trenger tjenester fra mange ulike instanser. Selv om de får god hjelp ett sted opplever mange at det helhetlige tilbudet har mangler. Rapportene viste at det var uønsket variasjon i utredning og behandling, og mange pasienter var lite involvert. Vi vet også at en del har betydelig lavere levealder enn resten av befolkningen, noe som i stor grad skyldes somatiske sykdommer og livsstilsutfordringer. Pakkeforløpene kan ikke løse alle utfordringer, men de kan bidra med noen verktøy og føringer slik at oppfølgingen stadig kan bli bedre til det beste for pasientene.
Det er stor enighet om målene i pakkeforløpene. Med pakkeforløpene skal det legges til rette for individuelt tilpassede og forutsigbare tjenester hvor pasienten skal medvirke i alle avgjørelser om behandling og oppfølging. Et viktig mål er også å bidra til økt levealder hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer.
Helsedirektoratet følger med på pakkeforløpene på flere måter:

• Sentrale hendelser i pakkeforløpene registreres med koder i tjenesten, og rapporteres til Norsk pasientregister (NPR).
• Helsedirektoratet har laget et dashbord som gir fortløpende oversikt over sentrale hendelser/indikatorer. Eksempler er utredningstid, evaluering av hvordan behandlingen fungerer og andel pasienter som sammen med behandler har utarbeidet en behandlingsplan.
• SINTEF følgeevaluerer innføring av pakkeforløpene.
• Det er innført spørsmål relevant for pakkeforløp i andre undersøkelser (for eksempel i pasienterfaringsundersøkelsene, i rapporter om kommunalt psykisk helse og rusarbeid mv).
• Tilbakemeldinger fra tjenestene og brukerne.

Dette gir anledning til å følge med på om målsettingene oppnås, men også til å videreutvikle og forbedre pakkeforløpene.
SINTEF understreker i sin første rapport at det er for tidlig å konkludere om pakkeforløpene bidrar til at formålene med pakkeforløpene nås. I rapporten forteller fagfolk at pakkeforløpene fører til bedre struktur i pasientforløpene og at de i noen grad bidrar til mer sammenhengende og koordinerte forløp.
Samtidig peker rapporten på økt arbeidsbelastning og frustrasjon knyttet til registrering og dårlige IKT-system. Dette jobbes det med å finne gode løsninger på. Gode tekniske løsninger og en bedre organisering av registreringsarbeidet gir behandlerne mest mulig tid til pasientbehandling. Jeg har derfor bedt både helseregionene og Helsedirektoratet å legge funnene i rapporten til grunn for videreutvikling av arbeidet med registrering og tekniske løsninger knyttet til pakkeforløpene.
Helsedirektoratet har gjort noen endringer i koder og registrering basert på tilbakemeldinger fra helsetjenesten, brukerorganisasjonene og fra SINTEFs evaluering. Disse er gjeldende fra 1. januar 2021. I tillegg arbeides det med flere nye fagmoduler, som for eksempel utredning av ADHD hos barn og unge, oppfølging etter overdoser og oppfølging av mennesker med samtidige rus- og psykiske lidelser som skal integreres i pakkeforløpene når disse er ferdigstilt.
Det er gjort en stor innsats både av ledere, behandlere og brukerorganisasjoner i arbeidet med å innføre pakkeforløpene. Det vil fortløpende arbeides med å forbedre og forenkle, og jeg vil følge med på resultatene av dette arbeidet.
Pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer skal ha forutsigbare pasientforløp hvor de får vite hva som skal skje, når det skal skje og hvem som har ansvaret.
Innføring av pakkeforløp er et omfattende arbeid. Dette er derfor et arbeid som tar tid, men som er helt nødvendig.