Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:802 (2020-2021)
Innlevert: 18.12.2020
Sendt: 18.12.2020
Besvart: 05.01.2021 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Geir Adelsten Iversen (Sp)

Spørsmål

Geir Adelsten Iversen (Sp): Hvordan kan det ha seg at EU-kvoten stadig øker når grunnlaget for den er «stand still-avtalen»?

Begrunnelse

I Innst.S.nr. 248 (1991-1992) om EØS-avtalen uttalte medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og KrF at:

«EFTA-landene ikke har godtatt prinsippet om at markedsadgang for EFTAs fiskevarer skal betales med avståelse av fiskeressurser i EFTA-landenes farvann. Ressurssamarbeidet er ikke en del av EØS-avtalen.»

- Som det framgår av SSB Fiskeristatistikk 1977 s. 26 skulle Norge og EF ... ikkje fiske meir av kvar art i den andre parten si sone enn før sona vart oppretta. Dette var kalla "stand stills"- avtalar.
Fiskeristatsråd Ingebrigtsens uttaler i intervju med «Nationen» 15. desember 2020 om at:

«Fartøy fra Norge, Russland, EU og Færøyene er gitt adgang til å fiske torsk i vernesonen. EU får 27.295 tonn torsk her i 2020. Dette inngår ikke i et kvotebytte, og er basert på fiske fra EU-land før sonen ble opprettet».

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Jeg legger til grunn at spørsmålet hovedsakelig gjelder reguleringen av fisket etter torsk i Fiskevernsonen ved Svalbard, på bakgrunn av henvisningen til min uttalelse til Nationen.
I 1977 etablerte Norge en fiskevernsonen ved Svalbard for å sikre bevaring og forsvarlig forvaltning av fiskeriressursene og hindre uregulert fiske. Norge har siden gitt stater som fisket i området mulighet til å videreføre sitt fiske, siden vi alt i alt har sett oss tjent med det.
Torskebestanden i Barentshavet er forvaltet i fellesskap mellom Norge og Russland. Med grunnlag i vitenskapelig råd fra ICES (Det internasjonale havforskningsrådet) og gjeldende forvaltningsplaner, blir landene hvert å enige om en totalkvote for bestanden. Totalkvoten for 2021 er satt til 885 000 tonn.
Av totalkvoten for torsk avsetter Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen årlig 4 prosent til tredjelands fiske i fiskevernsonen ved Svalbard. Norge fastsetter reguleringen for dette kvantumet. Selv om andelen for tredjelandskvoten ligger fast, vil imidlertid tredjelandskvotens størrelse i antall tonn endre seg i takt med at totalkvoten for norsk-arktisk torsk går opp og ned. Det er altså ikke riktig at "EU-kvoten stadig øker", slik representanten hevder i sitt spørsmål.
Når overgangsperioden mellom EU og Storbritannia utløp 31. desember 2020, er ikke Storbritannia lenger omfattet av EUs fiskeripolitikk. Med dette er også aktørbildet endret. For 2021 har vi derfor besluttet at EUs torskekvote i fiskevernsonen skal være 17 885 tonn, mens Storbritannias torskekvote blir på 5 500 tonn. Dette er en regulering som fastsettes av Norge, og som ble besluttet i forskrift av 18. desember 2020 om regulering av fisket etter torsk i vernesonen ved Svalbard i 2020. I 2020 var denne torskekvoten for EU, inkludert Storbritannia, på 27 295 tonn.
Norge har altså ikke krevd noe kvotebytte for dette kvantumet av tredjelandskvoten, siden 1977. Det motsatte gjelder den torskekvoten vi er forpliktet til å tilby EU i Norges økonomiske sone (fastlandssonen). Denne forpliktelsen kommer fra den bilaterale rammeavtalen om fiskerisamarbeid med EU fra 1980 og brevvekslingen om utvidet fiskerisamarbeid fra 1992. Selv om vi er forpliktet til å tilby EU en viss andel av torskekvoten, vil EU imidlertid ikke få slik kvote uten å tilby ressurser tilbake gjennom kvotebyttet.
På grunn av forsinkelsene i forhandlingene mellom EU og Storbritannia om deres fremtidige forhold, hvor partene kom til enighet 24. desember 2020, og EU på grunn av disse forhandlingene ikke har ønsket å starte forhandlinger med Norge i tide, foreligger det ennå ikke en fiskeriavtale for 2021 mellom EU og Norge. Vi vet derfor ennå ikke hvor stor torskekvote i Norges økonomiske sone EU vil kunne bytte til seg.
Endelig finner jeg grunn til å understreke at norsk politikk om å ikke bytte fiskeressurser mot markedsadgang ligger fast. Sitatet fra Innst. S. nr. 248 (1991-92), som er inntatt i Adelsten Iversens begrunnelse for sitt spørsmål, om at "EFTA-landene ikke har godtatt prinsippet om at markedsadgang for EFTAs fiskevarer skal betales med avståelse av fiskeressurser i EFTA-landenes farvann", står seg den dag i dag.