Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:732 (2020-2021)
Innlevert: 11.12.2020
Sendt: 14.12.2020
Rette vedkommende: Distrikts- og digitaliseringsministeren
Besvart: 17.12.2020 av distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Regjeringen og Frp har vedtatt å legge ned Indre Finnmark tingrett/Sis-Finnmárkku diggegoddi uten høring og konsultasjon med Sametinget, den aktuelle tingretten eller de berørte kommunene.
Vil kommunalministeren omgående gripe inn overfor justis- og beredskapsministeren for å stanse nedleggelsen av Indre Finnmark tingrett/Sis-Finnmárkku diggegoddi som selvstendig domstol slik at Norge ikke risikerer å bryte Grunnlovens §108, ILO-konvensjonens 169 artikkel 2 og 6 samt FNs erklæring om urfolks rettigheter?

Begrunnelse

Grunnloven § 108 er den nasjonale rettskilden av høyest rang når det gjelder vern av samisk kultur i vid forstand. Den lyder:

«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»

Formålet med bestemmelsen er å gi bindende retningslinjer for regjeringen og Stortingets politikk overfor samene ved å etablere et prinsipp om at det samiske folkets språk, kultur og livsform sikres og gis utviklingsmuligheter. Samerettsutvalget, som foreslo bestemmelsen, formulerte målsettingen slik:

«Statsmyndighetene plikter å føre en politikk i samsvar med det prinsipp at den samiske folkegruppes språk, kultur og samfunnsliv (livsform) skal bli sikret og få utviklingsmuligheter. Statsmyndighetene vil derved ikke ha rettslig adgang til å føre en politikk i strid med dette prinsipp. Bestemmelsen stiller dette krav både til lovgivning og andremyndighetshandlinger.» (NOU 1984: 18 s. 433).

i Høyesterettsdom HR-2018-872-A (Femunden), uttaler førstvoterende, med de øvrige dommeres tilslutning, at Grunnloven § 108

«fastlegger statens rettslige forpliktelser overfor samene og har selvstendig betydning ved tolkningen av lover og ved anvendelse av sedvanerettslige regler».

Å sikre domstoler med samiskspråklige dommere og med kompetanse i samisk rett og rettskulturer ligger klart innen rammene av § 108. Det kan her vises til domstolutredningene på 1990-tallet, hvor paragrafen ble oppfattet å pålegge staten plikter i forbindelse med domstolorganiseringen. Domstolkommisjonen uttrykte dette slik:

«Når Grunnloven § 110a [nå § 108] gir statens myndigheter plikt til å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv, innebærer det også krav til domstolene og deres organisasjon og krav til dommernes kompetanse, innsikt og holdninger.»
(NOU 1999: 19 s. 20).

Strukturutvalget for herreds- og byrettene vektla grunnlovsparagrafen i relasjon til domstolene, noe som ledet til at Indre Finnmark tingrett ble etablert i 2004 (NOU 1999: 22 s. 72). ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er en internasjonal konvensjon Norge ratifiserte som første land i 1990. Norge er således rettslig forpliktet til konvensjonen.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Stortinget har behandlet regjeringens forslag om endret domstolstruktur. Regjeringen har tidligere gjennomført konsultasjoner med Sametinget om regjeringens forslag til endringer i domstolstrukturen (Prop. 11 L (2020-2021)).
De endringene i rettskretsene i Finnmark som representanten Klinge tar opp, er en del av budsjettavtalen som er fremforhandlet mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene på Stortinget. Den endelige beslutningen tas av Stortinget.
Det er naturlig å legge til grunn at den instansen som behandler en sak, også har ansvaret for å vurdere om endringer i en sak som berører samiske interesser, er av en slik karakter at det er aktuelt å ha kontakt med Sametinget om endringene, og eventuelt å ta stilling til hvordan slik kontakt skal skje.
Etter at budsjettet er ferdig behandlet, vil Justis- og beredskapsdepartementet fastsette nye rettskretser i forskrift. I saker der Stortingets behandling reelt avgjør hvordan grensene i rettskretsene skal være, vil regjeringen være bundet av det flertallet på Stortinget har besluttet.
Regjeringen er opptatt av å styrke den samiske dimensjonen i domstolene, som etter avtalen fremforhandlet i Stortinget, skal ivaretas av nye Nuorta-Finnmárku diggegoddi/Øst- Finnmark tingrett. Det samiske kompetansemiljøet i Tana skal bestå og videreutvikles i den nye organisasjonen. Dette er et tydelig signal både fra regjeringen og Stortinget, og Domstoladministrasjonen har allerede påbegynt et arbeid for å videreutvikle den samiske dimensjonen. Nye Øst- Finnmark tingrett vil få et større sakstilfang enn hva Indre Finnmark tingrett har i dag. Det innebærer flere dømmende årsverk, noe som vil styrke mulighetene for videre utvikling av den samiske dimensjonen.
Det er hensiktsmessig at saker som skal føres på samisk, blir håndtert av kompetansemiljøet i Tana, enten i Tana eller på et annet rettssted. I oppfølgingen av NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – domstolene i endring, vil regjeringen vurdere ytterligere tiltak for å styrke den samiske dimensjonen. Justis- og beredskapsdepartementet vil blant annet vurdere å foreslå endringer i vernetingsreglene som vil gjøre det lettere å overføre saker mellom domstoler på bakgrunn av samiske hensyn. En slik endring vil kunne øke sakstilgangen og aktiviteten i den domstolen som særlig skal ivareta samiske rettigheter. Sametinget vil bli involvert i dette arbeidet på et tidlig tidspunkt.