Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:671 (2020-2021)
Innlevert: 08.12.2020
Sendt: 08.12.2020
Besvart: 15.12.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Det er viktig å vite hvordan næringsministeren definerer permanent hotelldrift, og hva som etter statsrådens oppfatning faller utenfor denne definisjonen. Og som statsråden klargjør at hotelldrift i norsk havn ikke er tillatt for skip som fører NIS-flagg, men vil et slikt forbud også gjelde for skip med f.eks. FOC-flagg som har lønns- og arbeidsbetingelser fjernt fra norske standarder?

Begrunnelse

Undertegnede viser til svar på spørsmål 15:487. Svaret etterlater flere spørsmål på viktige og sentrale områder som bør utdypes og presiseres. Om skip i norske havner driver maritim virksomhet, eller regulær hotelldrift eller annen næringsvirksomhet så bestemmer det hvilken lov som kommer til anvendelse for driften. Eksempelvis utlendingsloven og kravet til oppholds- arbeidstillatelse, lønns- arbeidsbetingelser etc.
Statsråden skriver bl.a. i sitt svar til undertegnede følgende:

«For skip som driver permanent hotellvirksomhet i havn, og for eksempel slik at gjester kan sjekke inn og ut som på et vanlig hotell, er det nokså klart at skipet er gitt en ny anvendelse som ikke lenger er å anse som sjøfart. Følgelig vil her arbeidsmiljølovens regler gjelde, og de alminnelige reglene om oppholdstillatelse.»

Det er uklart hva statsråden mener er permanent hotellvirksomhet, og hva som faller utenfor dette begrepet. En uklar rettstilstand på dette området vil være uheldig. I tillegg er betingelsen om at hotelldrift handler om å sjekke inn og ut en noe merkelig definisjonen av hotell.
Dersom noen bestiller/chartrer et skip for hotellovernatting mot betaling eksempelvis for en måned eller to av gangen så må dette betraktes som hotelldrift. En slik virksomhet i norske havner kommer selvsagt i direkte konkurranse med landbaserte overnattingsbedrifter. Like krav til alle aktører for å sikre rettferdig og lik konkurranse må derfor være en selvfølge.
Undertegnede mener det er et mål unngå som en konsekvens at uklarheter i lovverket kan føre til at skip med betingelser langt dårligere enn det som er normalen for norske overnattingsbedrifter står i direkte konkurranse med de mange overnattingsbedrifter vi har langs hele kysten.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Mitt utgangspunkt er at virksomhet som utøves med skip, og typisk med en maritim besetning om bord, normalt tilsier at det dreier seg om maritim virksomhet. Men så vil det kunne være unntak fra dette utgangspunktet, blant annet for skip som benyttes til regulær hotelldrift.
I forarbeidene til skipsikkerhetsloven drøftes lovens anvendelse for "skip", og hva som ligger i skipsbegrepet. I den forbindelse vises til at lovens regler normalt ikke vil gjelde for skip som er gitt ny anvendelse, "som for eksempel der passasjerskipet brukes som hotellskip eller lekteren som restaurant, med permanent opphold ved kai". Uttrykket "permanent hotelldrift" er å forstå på samme måte. Jeg siktet her til en situasjon der et passasjerskip er gitt en ny anvendelse ved at det har permanent opphold ved kai og benyttes til overnattingsvirksomhet.
Når et skip på den måten er gitt en ny anvendelse, innebærer det at det ikke lenger benyttes til "sjøfart", og følgelig at arbeidsmiljølovens regler gjelder. Etter mitt syn er det avgjørende for å kunne si at et skip er gitt en ny anvendelse, at dette er en bruk som har en viss varighet over seg, og ikke bare er noe som skjer unntaksvis og kortvarig.
Jeg er enig med representanten i at det må betraktes som hotelldrift dersom noen leier et passasjerskip i en til to måneder, og så tilbyr hotellovernatting mot betaling. Her vil det både være snakk om en lengre periode, og det vil drives overnattingsvirksomhet mot vederlag. Dersom den samme leietakeren for eksempel benytter skipet for å midlertidig innkvartere sine ansatte, vil det etter mitt syn ikke være naturlig å betegne som hotelldrift. Det må vurderes konkret i det enkelte tilfellet om skipet er gitt en ny anvendelse, og av den grunn ikke lenger utøver maritim virksomhet. 
Det er ikke aktuelt å forby utenlandske skip å drive maritim virksomhet i Norge. Begrensinger i fartsområde gjelder kun for skip registrert i NIS, og er for å ivareta at disse ikke kommer i konkurranse med skip registrert i NOR.