Skriftlig spørsmål fra Terje Aasland (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:568 (2020-2021)
Innlevert: 25.11.2020
Sendt: 26.11.2020
Besvart: 03.12.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Terje Aasland (A)

Spørsmål

Terje Aasland (A): Kan klima- og miljøministeren bekrefte at Norge vil gjøre sitt ytterste for å utnytte det handlingsrommet som ligger i EØS og retningslinjene, slik at ordningen med CO2-kompensasjon reflekterer den særegne energisituasjonen i Norge, og vil regjeringen sørge for at de virksomhetene det nå er uklarhet rundt vil komme inn i ordningen?

Begrunnelse

Det gis i dag kompensasjon til bedrifter som har indirekte karbonkostander gjennom påslag i kraftprisen og således er utsatt for risiko for karbonlekkasje. Kompensasjonen beregnes ut fra CO2-intensitet og at virksomhetene møter global konkurranse fra bedrifter i land som ikke har likeverdige klimaforpliktelser og -kostnader. Det som skal kompenseres er karbonkostnader som følger produksjon av fossile brensler og som veltes over i kraftprisen. Dette bestemmes av den såkalte overveltingsfaktoren.
På grunnlag av reviderte retningslinjer i EØS skal denne ordningen videreføres. Det kan nå virke som tre norske industribedrifter ikke vil omfattes av ordningen (Yara, Ineos/Inovyn og Borregaard), på tross av at de enkeltvis oppfyller de objektive kravene om CO2- og handelsintensitet. Dette er urimelig da det både rammer vannkraftbasert industri i en krevende konkurransesituasjon og undergraver arbeidet med det grønne skiftet og våre klimaambisjoner. Kvotehandelsdirektivet i EØS oppfordrer til bruk av CO2-kompensasjon for å motvirke karbonlekkasje.
En ny ordning for indirekte kompensasjon skal være på plass f.o.m. 1 januar 2021, og det er viktig å sikre rask fremdrift for å gi industrien tilstrekkelig forutsigbarhet.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: CO2-kompensasjonsordninga er og har vore ein prioritert sak for regjeringa. Vi meiner det er viktig å unngå at industrien legg sine investeringar utanfor Europa som følgje av økte straumkostnadar som skuldast EUs kvotesystem.
Industrien har ei viktig rolle i utviklinga av berekraftige produkt og løysingar som er naudsynte for det grøne skiftet både i Noreg, i EU og i eit internasjonalt perspektiv. Vi har difor arbeida aktivt opp mot Europakommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for å ivareta norske interesser.
Vi har vore spesielt opptekne av at den såkalla karbonfaktoren blir satt på rett grunnlag og at den tek omsyn til at vårt kraftsystem er dominert av vasskraft og har ein rekkje nettkoplingar til andre land.
Vi har også vore spesielt opptekne av at retningslinjene behandlar verksemder med lik risiko for karbonlekkasje likt. Regjeringa har i den samanheng særleg peika på at norske produsentar av nikkel, mineralgjødsel, plast og avanserte biokjemikaliar bør kunne inkluderast i ordninga for CO2-kompensasjon.
Desse poenga har blitt fremma i norsk høyringsinnspel av 13. mars 2020, bilaterale samtaler med Kommisjonen og ESA på embetsnivå og i politisk møte mellom visepresident og konkurransekommissær Margrethe Vestager, næringsminister Iselin Nybø og meg sjølv. I etterkant av møtet bekrefta Vestager at EUs retningslinjer vil gjere det klart at Kommisjonen ikkje vil føregripe den spesielle situasjonen Noreg er i med tanke på vasskrafta, og at dette vil vere opp til ESA å vurdere.
EUs retningslinjer for perioden 2021-2030 blei offentleggjort 21. september 2020. I fotnote 11 i EUs retningslinjer er ESA på grunn av den norske vasskrafta gitt eit handlingsrom overfor EFTA-landa som ikkje gjeld tilsvarande for EUs medlemsland. Fotnote 11 er etter all sannsyn innteken i retningslinjene som følgje av møtet med Vestager.
I samtalene med ESA om desse retningslinjene vil vi arbeide for å utnytte handlingsrommet med omsyn til norske interesser, særleg med tanke på karbonfaktor og norske lekkasjeutsette enkeltverksemder.