Ingalill Olsen (A): På ti losbordingsfelt kan det koste rederier mer enn 30 000 kroner for bording og kvitting av los, mens tilbringertjenesten for de øvrige 57 losbordingsfeltene på Norskekysten finansieres gjennom statens lostjeneste.
Hva tenker statsråden om de store geografiske prisforskjellene og at staten bidrar til at det ikke er like vilkår for sjøfrakt langs Norskekysten?
Begrunnelse
I vedlegg 2 til lospliktforskriften er det listet opp 67 losbordingsfelt på Norskekysten. Ti av disse er ikke en del av den ordinære tilbringertjenesten, og kostnadene med å få los om bord og i land igjen må dekkes av det enkelte skip. På de resterende 57 feltene dekkes tilbringerkostnadene av de andre lovpålagte losavgiftene som Kystverket krever inn.
Losbordingsfeltet Grinna sør for Rørvik i Trøndelag er et av feltene som ikke inngår i den ordinære tilbringertjenesten. Bruk av dette feltet til bording eller kvitting av los koster fartøyet 15 750 kroner per time. Et skip omfattet av losplikt, som skal inn og ut av dette området, må dermed ut med over 30 000 kroner.
Losbordningskostnaden vil rederiene søke å ta igjen hos den som betaler for transporten. Det gir næringsliv i områdene som utløser losbordingsavgift betydelige merkostnader ved å benytte sjøtransport. Nord-Trøndelag Havn Rørvik får tilbakemeldinger fra rederier og agenter om at fartøyer som ønsker å benytte Grinna, velger andre havner på grunn den ekstra kostnaden. Dette medfører at gods blir losset andre steder og transportert over land, da dette blir rimeligere.
Hensynet til likebehandling er et godt prinsipp, men gjennom lospliktforskriften bidrar staten til en uheldig konkurransevridning som rammer havneselskaper og næringsliv i 10 av 67 geografisk definerte områder i forskriften.