Skriftlig spørsmål fra Ingalill Olsen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:416 (2020-2021)
Innlevert: 12.11.2020
Sendt: 12.11.2020
Besvart: 18.11.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Ingalill Olsen (A)

Spørsmål

Ingalill Olsen (A): På ti losbordingsfelt kan det koste rederier mer enn 30 000 kroner for bording og kvitting av los, mens tilbringertjenesten for de øvrige 57 losbordingsfeltene på Norskekysten finansieres gjennom statens lostjeneste.
Hva tenker statsråden om de store geografiske prisforskjellene og at staten bidrar til at det ikke er like vilkår for sjøfrakt langs Norskekysten?

Begrunnelse

I vedlegg 2 til lospliktforskriften er det listet opp 67 losbordingsfelt på Norskekysten. Ti av disse er ikke en del av den ordinære tilbringertjenesten, og kostnadene med å få los om bord og i land igjen må dekkes av det enkelte skip. På de resterende 57 feltene dekkes tilbringerkostnadene av de andre lovpålagte losavgiftene som Kystverket krever inn.
Losbordingsfeltet Grinna sør for Rørvik i Trøndelag er et av feltene som ikke inngår i den ordinære tilbringertjenesten. Bruk av dette feltet til bording eller kvitting av los koster fartøyet 15 750 kroner per time. Et skip omfattet av losplikt, som skal inn og ut av dette området, må dermed ut med over 30 000 kroner.
Losbordningskostnaden vil rederiene søke å ta igjen hos den som betaler for transporten. Det gir næringsliv i områdene som utløser losbordingsavgift betydelige merkostnader ved å benytte sjøtransport. Nord-Trøndelag Havn Rørvik får tilbakemeldinger fra rederier og agenter om at fartøyer som ønsker å benytte Grinna, velger andre havner på grunn den ekstra kostnaden. Dette medfører at gods blir losset andre steder og transportert over land, da dette blir rimeligere.
Hensynet til likebehandling er et godt prinsipp, men gjennom lospliktforskriften bidrar staten til en uheldig konkurransevridning som rammer havneselskaper og næringsliv i 10 av 67 geografisk definerte områder i forskriften.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Norge har en lang og krevende kyst som trafikkeres av et stort antall fartøyer. Disse fartøyene har et komplekst og sammensatt seilingsmønster. Det vil ikke være mulig å ivareta behovene for bording og kvitting av los uten at trafikken rutes inn mot et avgrenset antall losbordingsfelt. I den samlede vurderingen må det tas hensyn til krav om kostnadseffektive tjenester, som i hovedsak finansieres av brukerne gjennom losavgifter.
Kystverket har etablert 57 ordinære losbordingsfelt langs kysten for bording og kvitting av los. I tillegg tilbys bording og kvitting av los ved ytterligere 10 losbordingsfelt som ikke inngår i den ordinære strukturen. Disse feltene kjennetegnes ved at trafikkgrunnlaget er for lite for å forsvare kostnadene til etablering av et ordinært losbordingsfelt, men hvor det likevel har vært et lokalt ønske om etablering av et tilbud mot at kostnadene for dette dekkes av brukerne.
Fartøy som benytter disse særskilte losbordingsfeltene, kan alternativt benytte nærmeste ordinære losbordingsfelt. Denne situasjonen gjelder også for Grinna. Kystverket har ordinære losbordingsfelt et stykke fra Grinna, som kan brukes uten ekstra kostnader.
Gjeldende losordning ble gjennomgått av losutvalget som la frem sin rapport i 2013, jf. NOU 2013:8 Med los på sjøsikkerhet. Utvalget vurderte også losbordingsfelt og foreslo mindre justeringer. Det ble videre vist til at økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvenser må vektlegges ved eventuelle justeringer i losbordingsfeltene.
På bakgrunn av utvalgets rapport ble forslag til losbordingsfelt sendt på høring i 2014. Det ble i høringen redegjort for de ekstraordinære losbordingsfeltene og finansieringen av disse. På bakgrunn av høringsinnspillene, ble lospliktforskriften endret i tråd med utvalgets forslag.
Kystverket har med hjemmel i lospliktforskriften § 5 tredje ledd myndighet til å justere og etablere nye losbordingsfelt. Jeg er kjent med og legger til grunn at etaten vurderer behovene for lokalisering av bordingsfelt, der hensynet til sikkerhet og kostnadseffektivitet vektlegges i den samlede vurderingen.