Skriftlig spørsmål fra Linda Monsen Merkesdal (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:398 (2020-2021)
Innlevert: 10.11.2020
Sendt: 10.11.2020
Besvart: 17.11.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Linda Monsen Merkesdal (A)

Spørsmål

Linda Monsen Merkesdal (A): Flere opplever negative psykiske bivirkninger som en konsekvens av nødvendige, inngripende og isolerende smitteverntiltak. I dag finnes det få lavterskeltilbud for personer som opplever utfordringer. Nå krever situasjonen bredere iverksettelse av tiltak som er lavterskel, uten henvisning av lege, og lett tilgjengelige for folk flest.
Hvordan vil statsråden iverksette umiddelbare lavterskel tilbud og forebyggende tiltak for å minimere framtidige konsekvenser som følge av negative psykiske bivirkninger av Covid-19 tiltakene?

Begrunnelse

Psykisk helse
Covid- 19 har krevd store, nødvendige og inngripende tiltak i samfunnet, og i den enkeltes borgers liv.
Mange personer har over natten fått hverdag sin snudd på hode. Felleskap, er byttet ut med hjemmekontor, hjemme-studie, innskrenket sosialt nettverk, innskrenket bevegelighet, og store hygieniske tiltak.
Dette gjelder for alle, i alle aldre, og i alle livssituasjoner. Ingen, er uten påvirkning av Covid-19.
Vi kan stadig lese om personer som opplever ensomhet, utrygghet, angst, bekymring nedstemthet og en utfordrende hverdag. Vi hører om foreldre som er bekymret for barna, og ungdommene sine. Barn og pårørende som er bekymret for foreldrene sine, arbeidsgivere som er bekymret for sine ansatte. Mennesker i alle aldre som opplever isolasjon som krevende. Vi hører personlige historier om mennesker som opplevelser en negativ psykiske endring, som en bivirkning av Covid-19 isolasjon, og tiltak. Opplevelser som er ny, og skremmende for den som opplever dette.
Vi ser konturene av bivirkninger av Covid-19 som ikke relatert til selve sykdommen. Men, som en konsekvens av nødvendige innskrenkende tiltak. Undersøkelser viser at flere opplever psykisk utfordringer som en konsekvens av ensomhet, utrygghet og stor usikkerhet i sin hverdag. Usikkerhet knyttet til jobb situasjon, bekymring for å bli syk, bekymring for at andre skal bli syk.
Det er stor geografisk variasjon i tilgjengeligheten av lavterskeltiltak, og stor variasjon om nødvendig informasjon, og tilgjengelighet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er ingen tvil om at vi alle har fått vår hverdag snudd på hodet som følge av korona-pandemien. Som representanten påpeker, har pandemien og strenge smittevernstiltak ført til ekstra belastninger for flere, blant annet aleneboere som opplever ensomhet og isolasjon, eldre som savner mer kontakt med familie, studenter som bor langt hjemmefra og nå har færre sosiale arenaer å møtes på, arbeidstakere som savner gode kollegaer og permitterte som nå ikke har et arbeid å gå til i det hele tatt. Også barn og unge er sterkt berørt av pandemien. Felles for oss alle er at vi ikke helt vet hva som vil skje i tiden fremover. Det er en usikkerhet som påvirker den psykiske helsen, og utrygghet og bekymring er helt normale reaksjoner i en slik situasjon.
Jeg er enig i at det er behov for bedre informasjon og råd om ivaretakelse av egen psykisk helse. Derfor har Helse- og omsorgsdepartementet bedt om at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet utarbeider gode råd og anbefalinger til hele befolkningen om hvordan man best ivaretar egen psykisk helse og livskvalitet i denne tiden. Dette vil kunne bidra til å redusere konsekvenser som følge av smittevernstiltakene. Direktoratet skal også vurdere om rådene kan innpasses i en nasjonal kampanje om trygg sosial kontakt under gjeldende kontaktreduserende tiltak, for å dempe de negative effektene av sosial isolasjon.
Jeg vil også oppfordre de som trenger helsehjelp for psykiske plager til å oppsøke hjelp, og jeg mener det er helt sentralt å bygge videre på de gode lavterskeltilbudene vi allerede har, både i offentlig og frivillig regi. Det er hjelp å få om man opplever livskriser og psykiske plager.
Vi har styrket kompetansen i de kommunale tjenestene ved å innføre krav om psykologkompetanse fra 2020. De siste tre årene har vi sett en vekst på over 2500 årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Bevilgningen til helsestasjons- og skolehelsetjenesten er styrket med over 1,3 milliarder kroner siden 2013. Det foreslås i 2021 også å omdisponere 35 mill. kroner til digitale tjenester til barn og unge.
Flere kommuner og bydeler har etablert Rask psykisk helsehjelp. Tilbudet innebærer tidlig hjelp for angst, depresjon og søvnvansker, er gratis og uten krav til legehenvisning. Flere psykologer i kommunene gir mulighet for etablering av flere slike lavterskeltilbud. Jeg ønsker at flere kommuner skal tilby Rask psykisk helsehjelp. For 2021 foreslås det derfor en gradvis omlegging av tilskuddsordningen for å få flere kommuner til å etablere lavterskeltilbudet, gjennom å tilby opplærings- og utdanningsstøtte.
Det arbeides også med utvikling av digitalt mestringsverktøy i kommunene for plager som angst, depresjon og søvnvansker. I 2020 starter pilotering av mestringsverktøyet i flere kommuner. Mange flere kommuner har etablert digitale hjelpetilbud og lavterskeltilbud under pandemien, f. eks. har både Bergen og Trondheim kommuner opprettet hjelpetelefoner som et lavterskel psykisk helsetilbud under pandemien. Jeg vil også helt kort nevne at psykisk helsevern har opprettholdt høy aktivitet gjennom epidemien, bl.a. ved hjelp av nettbaserte tilbud og økt bruk av telefon.
Tiltakene som ble iverksatt for å møte korona-pandemien 12. mars medførte at mange lavterskeltilbud fikk redusert åpningstid eller stengte ned. Det rammet de som var mest sårbare. Når smitten nå tiltar og vi på nytt har innført inngripende tiltak, er jeg opptatt av at smittevernstiltakene ikke skal forverre livssituasjonen for de som allerede lever med tøffe belastninger.
Jeg har derfor gitt Helsedirektoratet et oppdrag om å sikre at hensynet til ulike utsatte grupper ivaretas ved en eventuell ny nedstengning. Jeg har bedt direktoratet om å oppdatere relevante faglige råd til helse- og omsorgstjenestene om ivaretakelse av sårbare grupper, og sikre at rådene er kjente og tilgjengelige for tjenestene. Helsedirektoratet har videre sendt brev til kommuner og helseregioner der de minner om at ansvarlig for tjenestene bør foreta en vurdering av nødvendighet før omdisponering av personell og iverksettelse av kontaktreduserende smittevernstiltak som går lengre enn offisielle smittevernråd tilsier. Jeg har, sammen med kommunal- og moderniseringsministeren sendt brev til ordførerne hvor det understrekes at helsesykepleiere som hovedregel ikke må brukes i arbeidet med testing og smittesporing. Arbeidsgruppen som er nedsatt for å følge med på tjenestetilbudet til sårbare barn og unge under pandemien følger utviklingen tett.
Vi har tatt flere grep for å redusere de negative konsekvensene smitteverntiltakene har for psykisk helse og livskvalitet. Regjeringen la i forrige uke frem en tiltakspakke på 158 millioner kroner rettet mot sårbare grupper og mennesker som er rammet av ensomhet og isolasjon. Pakken innebærer økte midler til frivilligheten, blant annet 75 millioner kroner til forlengelse av stimuleringsprogrammet for helsefrivilligheten, 10 millioner kroner til Fontenehus, 10 millioner kroner til tiltak for studenters psykiske helse og 5 millioner kroner til Vold- og overgrepslinjen for å styrke hjelpetilbudet for personer som blir utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Regjeringen foreslår også å styrke de to største krisetelefonene i Norge, Kirkens SOS' krisetelefon og Mental Helse hjelpetelefon, med 5 millioner kroner i 2021. Dette kommer i tillegg til de 10 millioner kronene som ble bevilget i januar i år og som foreslås videreført i 2021. 10 millioner kroner foreslås også til Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge.
Den nye tiltakspakken kommer i tillegg til omfattende bevilgninger rettet mot sårbare grupper tidligere i år. I 2020 er det blant annet bevilget midler til å ivareta sårbare grupper gjennom følgende tiltak:
75 millioner kroner til kommunene til avlastningstiltak og aktivitetstiltak for barn og unge med behov for sammensatte tjenester, 75 millioner kroner til økt tilgjengelighet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten på grunn av pandemien, og 75 millioner kroner til frivillige organisasjoner for å stimulere til å tenke nytt omkring aktivitet og fellesskap. 50 millioner kroner er bevilget til kommunenes arbeid overfor særlig utsatte grupper med psykiske lidelser og rusavhengighet under pandemien. Dette for at lavterskel aktivitets- og behandlingstilbud som i mars ble stengt eller redusert kan opprettholdes. Frivillige og ideelle virksomheter på rus-, psykisk helse- og voldsfeltet har blitt styrket med 40 millioner kroner i 2020. Det er også bevilget 400 millioner kroner i øremerkede tilskudd til sårbare eldre, til aktivitetstiltak og bekjempelse av ensomhet for eldre. For 2021 foreslås det å bevilge 20 mill. kroner til tiltak i Handlingsplan for forebygging av selvmord, 170 mill. kroner foreslås til tiltak i Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.
Samlet gjør vi mye for å redusere de negative konsekvensene av korona-pandemien. Vi har bevilget mer penger til frivillige organisasjoner, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og til hjelpetelefonene, slik at disse tjenestene skal ha bedre kapasitet. Vi har også gitt mer penger til arbeidet med psykisk helse og rusomsorg i kommunene og til bekjempelse av ensomhet for eldre.