Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:250 (2020-2021)
Innlevert: 26.10.2020
Sendt: 27.10.2020
Besvart: 02.11.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Kan statsråden redegjøre for hvilke rutiner alle som avhører personer som har anmeldt voldtekt er opplært i slik at det sikres at seksuallovbrudd blir behandlet med kvalitet og effektivitet, og hvordan følges det systematisk opp at rutinene faktisk blir fulgt av alle som er i befatning med voldtektssaker?

Begrunnelse

I Regjeringens handlingsplan mot voldtekt 2019-2022 står det blant annet:
En voldtektsanmeldelse har høyeste prioritet i politiet, jf. Riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv for 2019 og Justis- og beredskapsdepartementets tildelingsbrev til Politidirektoratet for 2019. Voldtektssaker skal etterforskes raskt og med strenge kvalitetskrav.
Videre står det i tiltakspunkt nr. 23 følgende: Politiet skal sikres tilstrekkelig kompetanse til å kunne etterforske seksuallovbrudd med tilstrekkelig kvalitet og effektivitet. Hvor det naturlig nok er Justisdepartementet som er oppført som ansvarlig departement.
På tross av disse formuleringene i handlingsplanen får vi dessverre ofte henvendelser fra kvinner som har anmeldt voldtekt som forteller en annen virkelighet. En virkelighet hvor man ikke møtes på en kvalitativ god måte. Nylig fikk undertegnede en historien fra en ung jente i Oslo som etter at hun hadde anmeldt en overfallsvoldtekt begått i Slottsparken en sommerkveld kl. 22, ble spurt av to kvinnelige etterforskere i avhør hva hun hadde hatt på seg, om hun gikk i skjørt og om hun var beruset. Svaret var at hun hadde på seg skjørt en varm sommerkveld og hun hadde ikke drukket. Som i mange saker ble denne saken anmeldt en god stund etter hendelsen hadde skjedd, og saken ble henlagt fordi politiet mente det ikke ville være mulig å oppklare saken.
Undertegne bruker saken som et eksempel, ikke for at statsråden eller undertegnede skal ha en mening om utfallet. Poenget er måten kvinner møtes på i avhør i voldtektssaker. For ofre som har opplevd å anmelde voldtekter som ikke fører frem er det naturlig nok svært krevende i seg selv. Men for denne kvinnen, og flere kvinner undertegnede har møtt, så er det aller verste å bli satt i en situasjon hvor man føler seg ansvarlig for hva som har skjedd og ikke bli trodd.
Undertegnede legger selvsagt til grunn at dette ikke er normen i politiet, og håper at historiene er unntak. Likevel er det svært viktig å komme til bunns i om det fremdeles er slik at kvinner møtes med spørsmål i avhør som de aller fleste av oss tror hører fortiden til.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Politiets og påtalemyndighetens straffesaksarbeid skal utføres med nødvendig objektivitet, uavhengighet og upartiskhet. Enkeltmennesker som er involvert i straffesaker som fornærmede, vitner, siktede eller tiltalte, skal alle møtes med respekt og hensynsfullhet. Politiets behandling av ofre for kriminalitet skal være preget av omtanke og respekt. Dette er grunnleggende prinsipper for straffesaksbehandlingen som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), straffeprosessloven samt bl.a. kvalitetskrav fastsatt i riksadvokatens kvalitetsrundskriv og rundskriv om etiske retningslinjer for medarbeidere i påtalemyndigheten. Politiet har en særlig oppmerksomhet mot personer som kan ha vært utsatt for integritetskrenkende kriminalitet.
Politidirektoratet opplyser at avhør som politiet foretar, uavhengig av den avhørtes status i straffesaken, skal gjennomføres etter avhørsmetoden KREATIV. Politihøgskolen underviser samtlige bachelorstudenter i denne avhørsmetoden. I tillegg har Politihøgskolen tilbud om etter- og videreutdanning i blant annet etterforskingsledelse av saker om seksuallovbrudd, samt to studier i avhør av barn og ungdom samt særlig sårbare voksne.
Kompetansen er også tilgjengeliggjort i politiets egen digitale kompetanse-delingsplattform, som blant annet er tilgjengeliggjort for operative mannskaper (i patruljebilen) samt etterforskere.
Politidirektoratet opplyser videre at politiet har utarbeidet sjekklister for avhør i voldtektssaker, som er tilgjengeliggjort på den nevnte kompetansedelingsplattformen. Et av punktene i sjekklistene er at fornærmet i en voldtektssak i avhør blir bedt om å beskrive seg selv på gjerningstidspunktet. Hensikten med dette er å belyse hendelsen og blant annet sikre at de opplysningene politiet innhenter fra vitner er i overensstemmelse med det fornærmede opplyser. Det er gjennom innhenting av etterprøvbare opplysninger at politiet kan sikre seg at straffesaken blir godt nok belyst.
Som en del av kvalitetsdelen av politireformen er det gjennomført et løft av etterforskningsfeltet. Tiltakene er blant annet systematisk evaluering og tilbakemelding, obligatorisk årlig opplæring og et fag- og utviklingsapparat med en egen faggruppe for avhør.