Skriftlig spørsmål fra Kirsti Leirtrø (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:211 (2020-2021)
Innlevert: 23.10.2020
Sendt: 23.10.2020
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 29.10.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Kirsti Leirtrø (A)

Spørsmål

Kirsti Leirtrø (A): Det er uklarheter i myndighetenes aktive plikt til å sørge for at barns rett til et familieliv blir reelt og hva myndigheten skal og kan gjøres for barn som i dag blir utsatt for samværssabotasje og foreldrefiendtligjøring under dagens lovverk.
Hvordan kan Statsråden sikre barns retts til et familieliv etter EMK 8 i påvente av ny barnelov?

Begrunnelse

Det har i det siste vært flere oppslag i media gjennom TV2 om foreldre som ikke får ha samvær med sine barn og barn som ikke har fått samvær med den ene foresatte, ofte far, fordi mor nekter barnet samvær. I disse sakene er det også flere barn som er utsatt for foreldrefiendtliggjøring, der barna blir manipulert til å ikke ville være hos samværsforelderen Ifølge SSB sine tall fra 2016 mangler rundt 46 000 barn i Norge kontakt med sin far av ulike årsaker. Professor Eivind Meland ved Universitetet i Bergen har ledet en nyere norsk studie som dokumenterer både psykiske og fysiske helseplager til disse barna. I slike høykonfliktsaker er ikke mekling og samtaler ofte ikke mulig fordi det er frivillig.
Det er uklarheter i om det er myndighetene eller foreldrene som har ansvaret for at barns rett til et familieliv blir reelt etter EMK 8.
Et eksempel på disse sakene fra TV2 er historien om "Petter". Våren 2019 fikk «Petter» en dom på at han skal ha samvær med sin sønn 5 dager annenhver uke.
Dette skulle sikre sønnen samvær med begge foreldrene.
I dommen og dokumenter fra barnevernet står det at sønnen ønsket å bo med mor men være med far.
Mor holder sønnen tilbake, og har kuttet all kontakt med far, slik at far ikke har hatt samvær med sin sønn på 16 mnd.
Som forelder og barn har du ifølge far, ingen rettssikkerhet fordi dom etter barneloven tar sikte på samarbeid mellom foreldre. Det er ikke straffbart å ikke etterleve en dom etter barneloven og barn har ingen egne partsrettigheter til å be om tvangsfullbyrdelse. Ansvaret for tvangsfullbyrdelse ligger ikke på myndighetene, men på foreldrene. I saken om "Petter" saboterer mor dommen fra tingretten det er ingen offentlig instans som tar ansvar for at dommen skal etterleves. Selv om vi er godt kjent med at dette er dypt problematisk og kanskje traumatisk for de barna som opplever dette.
Familievernkontoret var involvert og uttalte at de tror at far i større grad enn mor er villig til å få til et foreldresamarbeid og konkluderer med at de mener det er best at sønnen bor fast hos far. Familievernkontoret sier de imidlertid er usikker på om det er til barnets beste at hans mening om dette tillegges avgjørende vekt, når det er stor mulighet for at guttens meninger nå er svært påvirket av morens følelser, og meninger.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Det er bred enighet om at det er viktig for barn å ha kontakt med begge foreldrene. Det følger av barneloven at barn har rett til samvær med begge foreldrene, også når de bor hver for seg. Foreldrene har gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt.

Foreldre som er i konflikt, vil ofte være uenige om hvilke ordninger som er til barnets beste. Lovgivningen om barn og foreldre må derfor være fleksibel for å ivareta ulike momenter, og legge til rette for at hensynet til det konkrete barnets beste blir ivaretatt best mulig i hver enkelt sak. Ved praktiseringen av barneloven, må det også ses hen til at de menneskerettslige kravene overholdes.

Vi har regler som skal sørge for at avgjørelser etter barneloven respekteres og følges opp. Slike regler har en forebyggende effekt og bidrar til å stanse samværshindring i konkrete saker. Barnelovens regler om tvangsfullbyrdelse har til formål å sikre etterlevelse av avgjørelser om foreldreansvar, bosted og samvær. Samvær kan ikke tvangsgjennomføres ved tvangshenting, men tingretten kan fastsette tvangsbot som løper hver gang samværsretten hindres. Jeg legger til at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, etter barneloven har rett til å få informasjon og å uttale seg før det blir tatt avgjørelser om personlige forhold for barnet. Dette gjelder også i saker om tvangsgjennomføring av samvær.

Dersom den barnet bor fast hos hindrer at samvær kan gjennomføres, kan den som har samværsretten også kreve ny avgjørelse av hvem barnet skal bo fast sammen med.

Reglene om tvangsgjennomføring av samvær ble endret av Stortinget og lovendringer satt i kraft 1. januar 2018, jf. Prop. 161 L (2015-2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap). Forholdet til menneskerettighetene, blant annet EMK, ble drøftet i proposisjonen.

Jeg er kjent med at enkelte samværsforeldre opplever at sanksjonsordningene ved samværshindring fortsatt ikke fungerer godt nok og at samværshindring ikke får nok konsekvenser for bostedsforelderen. Det er imidlertid viktig at sanksjonene ikke utformes på en måte som rammer barnet.

Barn og unge kan ta skade av store og vedvarende konflikter mellom foreldrene. Høyt konfliktnivå og vanskelige relasjoner i familien påvirker helsen og utviklingen til barn negativt. Slike konflikter kan også være krevende for andre som berøres. Vi legger derfor til rette for at foreldrene får bistand til å løse sine konflikter. Foreldrene får i dag bistand til å bli enige gjennom samtale og mekling. Samtale og mekling er slik jeg ser det, den mest farbare veien for å skape stabile rammer og gode utviklingsmuligheter for barnet – også på sikt. Ved lovendringen i 2017 ble det tilrettelagt bedre for dette ved at domstolen i saker om tvangsfullbyrdelse av samvær har adgang til å oppnevne en sakkyndig eller mekler. Målsettingen er å redusere konfliktnivået og å forebygge samværshindring, til beste for barnet, og samtidig bedre dialogen mellom foreldrene.

Jeg ser fram til å motta Barnelovutvalgets innstilling. Utvalget skal blant annet se mer overordnet på forholdet mellom menneskerettigheter, internasjonale konvensjoner og reglene i barneloven, særlig sett i lys av nye samlivsformer og familiestrukturer, likestilt foreldreskap, barns rettigheter og økt samhandling på tvers av landegrenser. I tråd med Granavolden-plattformen har regjeringen gitt Barnelovutvalget et tilleggsmandat om også å gjennomgå barnelovens regler om tvangsgjennomføring av samvær med samværshindring. Det vi si at spørsmålet om tvangsgjennomføring av samvær er under utredning. Barnelovutvalget vil avgi sin innstilling 1. desember 2020.