Skriftlig spørsmål fra Ingrid Heggø (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:200 (2020-2021)
Innlevert: 21.10.2020
Sendt: 22.10.2020
Besvart: 29.10.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Ingrid Heggø (A)

Spørsmål

Ingrid Heggø (A): For å opprettholde mest mulig konkurransedyktige rammebetingelsar for norsk prosessindustri må handlingsrommet utnyttast fullt ut. Elektrisk kraft til bruk i «metallurgiske prosesser» har vore friteken frå el-avgift sidan opprettinga i 2004. Fleire kraftforedlande bedrifter opplever at skattedirektoratet har snevra inn rekkevidda av fritak for el-avgifta.
Kvifor har det skjedd og ønskjer statsråden denne innsnevringa, eller kan han forsikre at norske el-avg.reglane utnyttar muligheitene for fritak etter EUs energiskattedir. max?

Begrunnelse

Dagens regelverk for el-avgift trådte i kraft i 2004. Helt siden regelverket ble innført har elektrisk kraft til bruk i «metallurgiske prosesser» vært fritatt fra el-avgift. Fritaket er utformet i samsvar med en tilsvarende avgrensning i EUs energiskattedirektiv. Da regelverket ble innført uttalte Stortinget uttrykkelig at fritaket har til hensikt å utnytte handlingsrommet etter EUs energiskattedirektiv fullt ut for å opprettholde mest mulig konkurransedyktige rammebetingelser for norsk prosessindustri. Dette kan også sees i sammenheng med regelverket før 2004, hvor alle industribedrifter var 100 % fritatt fra el-avgift. Industriens forståelse er at det ikke har tilkommet nye retningslinjer fra Stortinget som tilsier at forskriftenes intensjoner skal endres. Industri bedrifter som Elkem og Hydro har varslet Finanskomiteen om at Skattemyndighetene strammer inn rekkevidden av fritaket og dermed øker el-avgiften for kraftforedlende prosess industri, særlig for metallurgiske prosesser.
Gjeldende fritak for metallurgiske prosesser retter seg mot «produksjonsprosessene» i metall industrien. Produksjonsprosessene i metall industrien består av en rekke funksjonelt nødvendige og integrerte prosesselementer (smelteovner, mekaniske systemer, trykkluft, gassrens, kjølesystemer mv.). Metallindustrien har tolket regelverket dithen at disse prosesselementene inngår i én samlet produksjonsprosess, og følgelig omfattes i sin helhet av gjeldende fritak. En snevrere tolkning, f.eks. slik at fritaket kun omfatter kraftforbruk i smelteovner, vil innebære at Norge ikke utnytter det næringspolitiske handlingsrommet som følger av Energiskattedirektivet – hvilket ville være i strid med lovgivers uttalte intensjon da regelverket ble innført. Norske produksjonsbedrifter vil dermed få vesentlig dårligere rammevilkår enn konkurrerende bedrifter i enkelte sentrale EU-land. For å legge til rette for mest mulig konkurransedyktig metall-industri i Norge, samt av hensyn til industriens behov for klare å forutsigbare rammebetingelser, bes Finansministeren stadfeste at gjeldende fritak for metallurgiske prosesser fortsatt har til hensikt å utnytte handlingsrommet i EUs energi-skattedirektiv. Dette vil i tilfelle innebære at alle funksjonelt nødvendig prosesselementer omfattes av fritaket fra el-avg.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Elektrisk kraft som brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser har fritak for avgift, jf. Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft § 2 bokstav g. Fritaket er begrenset til elektrisk kraft som brukes til selve produksjonsprosessen. Eventuelle støtteprosesser ilegges redusert sats.
Fritak og reduserte satser i elavgiften innebærer statsstøtte. Statsstøtte er som hovedregel forbudt etter EØS-avtalen. Alle unntak fra hovedregelen må være forenlige med EØS-avtalen. Fritaket er utformet i samsvar med tilsvarende fritak i EUs energiskattedirektiv. I forarbeidene til fritaket er det lagt til grunn at de samme prosessene som kan unntas etter energiskattedirektivet, tilsvarende kan unntas etter Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft. Hensikten har vært å utnytte handlingsrommet etter energiskattedirektivet fullt ut.
Departementet er kjent med at energiskattedirektivet er gjennomført på noe ulike måter i de forskjellige EU-landene, og at enkelte land ser ut til å praktisere en videre forståelse av fritaket enn det er gjort i Norge og flere EU-land. Departementet er imidlertid også kjent med at Kommisjonen har konkludert med at flere land har gått for langt i praktiseringen av fritaket (jf. vedtak i sak 2007/375). Mye tyder på at det i flere land er uklart hvor langt handlingsrommet etter energiskattedirektivet strekker seg, og at dette er en generell problemstilling i EU. Det foregår også for tiden en høring om revisjon av energiskattedirektivet.
Jeg kan forsikre om at hensikten til enhver tid er å utnytte fritaket fullt ut i samsvar med EØS-avtalen. Finansdepartementet ser imidlertid ikke så langt holdepunkter for at fritaket kan utvides ytterligere enn etter dagens forvaltningspraksis. Finansdepartementet vil uansett avvente endringer i forståelsen av fritaket til dette er mer avklart i EU, jf. pågående revisjon av energiskattedirektivet.