Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:164 (2020-2021)
Innlevert: 18.10.2020
Sendt: 19.10.2020
Besvart: 23.10.2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Hvorfor legger statsråden opp til ei konfliktskapende overprøving av vedtak fatta av regional rovviltnemnd, på bakgrunn av en enkeltstående klage fra en interesseorganisasjon, i ei sak hvor det er fatta et begrunna vedtak om felling tufta på lokal kunnskap og helhetlig regional vurdering, slik Stortingets rovviltforlik forutsetter?

Begrunnelse

Det vises til arbeidet i rovviltnemnda i region 6, hvor det ble fattet vedtak om lisensfellingskvote for felling av 32 jerv for 2020-2021 den 27. mai i år. Vedtaket ble påklaget av Naturvernforbundet 18. juni, og rovviltnemnda behandlet klagen i e-postmøte i perioden 7. til 9. juli. Nemnda opprettholdt sitt opprinnelige vedtak, og oversendte saken til Klima- og miljødepartementet 10. juli 2020 for endelig avgjørelse. Vedtak fra departementet forelå 3. september. Klima- og miljødepartementet opprettholdt vedtak om lisensfelling av 32 jerv, men med den endring at de to dyrene som var tildelt forvaltningsområdet for jerv i Møre og Romsdal ble omgjort til beiteprioriterte områder. I klagen vises det til at antallet ynglinger har økt de senere årene og ligger over bestandsmålet.
Talla viser har det vært 19 ynglinger der det skal være 10 i region 6. Det vil si nesten en dobling i forhold til bestandsmålet (i tillegg kommer mulige ikke-registrerte ynglinger). Det rovviltnemnda foreslo var ei økning på to dyr i uttak i tillegg. Fylkesmann foreslo ei økning på to, altså fra 28 året før til 30, mens nemnda la på to til slik at det ble 32. Dette ville fortsatt være et lite uttak i forhold til den veksten i antallet ynglinger som har vært, og argumentet om at et slikt uttak truer genetikken framstår ikke som logisk.
Stortinget har gjennom rovviltforliket bestemt at rovviltforvaltningen skal være mest mulig lokalt forankra, og har derfor fastsatt grenser for åtte forvaltningsregioner for rovvilt. Innen hver region er det den regionale rovviltnemnda som har ansvar for at bestandene av rovvilt holdes på det nivå som Stortinget har fastsatt. Vedtakene fra rovviltnemdene er basert på lokal kunnskap om både rovdyrstammen og de geografiske områda de er satt til å forvalte. Begge rovviltforlika fra henholdsvis 2004 og 2011 vektlegger betydninga av regional forvaltning av rovdyr.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Etter forvaltningslova og fast praksis har ein organisasjon som Naturvernforbundet, som var den klagande parten i denne aktuelle klagesaka, rettsleg klageinteresse i saker knytt til mellom anna norsk rovviltforvalting. Norsk forvalting er bygd opp slik at vedtak fatta av eit underliggjande organ kan bli påklaga til eit overordna organ, det vil si ei to-instans handsaming. Dette systemet gjeld òg for rovviltforvaltinga, og det er ikkje grunnlag for å vurdere vedtak fatta av ei rovviltnemnd annleis enn vedtak fatta av andre underliggjande organ. Klageinstansen kan prøve alle sider av saka, og i utgangspunktet skil ikkje forvaltningslova på om det er ein eller fleire organisasjonar eller instansar som har klaga på eit vedtak.
Ved Klima- og miljødepartementet si handsaming av klager på vedtak fatta av rovviltnemndene, ber departementet alltid om ei fagleg tilråding frå Miljødirektoratet. Dette vart det også bedt om i denne saka. I vedtaket hadde nemnda sett talet på jerv som kan bli felt i den kommande lisensfellingsperioden til 32 dyr. Dette er ei høg kvote, og blir kvota fylt vil det høgst sannsynleg føre til ein reduksjon i bestanden. Det totale talet på jerv som kan bli felt i lisensfellingsperioden vart ikkje endra av departementet i klagehandsaminga. Departementet gjorde berre ei mindre justering, ved å flytte dei to dyra som nemnda hadde satt som kvote for det jerveprioriterte området i Møre og Romsdal, til beiteprioritert område i forvaltningsregionen. Nemnda står fritt til å fordele dei to dyra på dei beiteprioriterte områda i regionen.
Justeringa var basert på Miljødirektoratets faglege tilråding og grunngitt med den genetiske variasjonen i delbestanden som lever i området. Det er viktig å sikre god kopling mellom den sørvestnorske delbestanden og den større austlege og nordlege bestanden for å forhindre isolasjon og genetisk utarming. Skal ein nå bestandsmålet for jerv innanfor jerveprioritert sone, vurderte departementet det som nødvendig å flytte ein mindre del av kvota frå jerveprioritert til beiteprioritert område. At bestandsmåla i størst mogleg grad blir nådd innanfor dei områda som er prioritert til rovdyr, er viktig om ein skal ha ei tydeleg soneforvaltning, noko som er eit sentralt prinsipp i gjeldande rovviltpolitikk. Dette ligg godt innanfor det handlingsrommet eit overordna organ har i ei klagesak, og eg har vanskar med å sjå at dette skal vere ei konfliktskapande overprøving.