Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2528 (2019-2020) Innlevert: 01.09.2020 Sendt: 07.09.2020 Besvart: 14.09.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup
Karin Andersen (SV): I forbindelse med koronaviruset utarbeidet KMD en hasteforskrift for gjennomføring av møter i folkevalgte organer og andre kommunale organer som fjernmøter. Denne hadde gyldighet fram til 1. august 2020 og er nå utløpt. Pandemien er ikke over. I mange kommuner er det lokale smitteutbrudd og mange kommunestyre/fylkestingsmedlemmer er i risikogruppen. Det er behov for forlenge muligheten til digitale møter framover. Vil kommunal- og moderniseringsministeren sørge for dette?
Nikolai Astrup: Den nye kommuneloven som trådte i kraft i fjor høst, gir en vid adgang til å holde fjernmøter. Kommunestyret og fylkestinget kan selv beslutte at folkevalgte organer i kommunen eller fylkeskommunen har adgang til å holde møter som fjernmøte. Adgangen til å holde fjernmøter er altså ikke avhengig av midlertidig lov- eller forskriftsregulering. Kommunelovens normalordning betyr at både kommunestyret og fylkestinget og alle andre folkevalgte organer kan holde fjernmøter. Dette er en utvidelse sammenliknet med den forrige loven, som ikke tillot at kommunestyret og fylkestinget holdt fjernmøter. Loven inneholder ingen andre vilkår som må være oppfylt for at kommunestyret og fylkestinget skal kunne beslutte å holde møter som fjernmøter. Dette innebærer en forenkling sammenliknet med den forrige loven, som satte flere vilkår for adgangen til fjernmøter, f.eks. at saken hastet. Jeg mener at den vide adgangen til fjernmøter i kommuneloven gjør at det i utgangspunktet ikke er behov for ytterligere regulering. Da virusutbruddet førte til at Norge måtte innføre en rekke smitteverntiltak i mars, så departementet at det var behov for å gjøre fjernmøteregelverket enda mer fleksibelt. Flere av bestemmelsene i den midlertidige forskriften ble gitt fordi situasjonen med meget ustrakt bruk av fjernemøter kom brått på, og man måtte regne med at flere kommuner ikke hadde truffet nødvendige vedtak eller anskaffet nødvendig teknisk utstyr for at alle skulle kunne se, høre og kommunisere med hverandre, jf. § 11-7 første og andre ledd. Det ble derfor fastsatt en midlertidig forskrift, hvor det blant annet ble gjort unntak fra disse kravene og kravene til møteoffentlighet. Jeg mener kommunene og fylkeskommunene har hatt god tid i løpet av perioden den midlertidige forskriften gjaldt, til å gjøre nødvendige tilpasninger, slik at fjernmøter kan holdes etter lovens fleksible normalregel. Det er derfor ikke ønskelig eller funnet behov for å videreføre unntak fra lovens bestemmelser om møteoffentlighet eller at deltakerne skal måtte se hverandre. Jeg ser likevel at det fortsatt kan være et behov for enkelte midlertidige unntak fra lovgivningen. Derfor sendte departementet mandag 7. september et lovforslag på høring. Der foreslår vi midlertidige unntak fra kommunelovens bestemmelse om at møter som etter loven må gå for lukkede dører etter § 11-7 andre ledd, ikke kan holdes som fjernmøter. Altså foreslår vi å gjeninnføre en midlertidig adgang til å behandle for eksempel taushetsbelagte opplysninger i et fjernmøte. I tillegg foreslår vi at organer i interkommunale selskaper skal kunne holde møter som fjernmøter. Dette er det adgang til i dag etter en midlertidig lov, men den loven oppheves 16. september.