Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2375 (2019-2020)
Innlevert: 21.08.2020
Sendt: 24.08.2020
Besvart: 31.08.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Er statsråden enig i at det må reguleres og bygges mer boliger og vil han sørge for at fylkesmennene også passer på dette perspektivet om de skal uttale seg om kommunale planer?

Begrunnelse

Prisveksten i boligmarkedet skyldes i hovedsak at det reguleres og bygges for lite boliger. Det er av nasjonal interesse at det bygges nok boliger til en riktig pris for folk flest. Derfor er det et paradoks at når staten sin representant i fylkene blander seg inn i lokale arealspørsmål handler det ofte om stoppe planer og si NEI fremfor å heller sørge for at det reguleres og bygges nok boliger og sies JA.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Regjeringens mål i boligpolitikken er at så mange som ønsker det, skal få anledning til å eie sin egen bolig. Det er mange faktorer som påvirker tempoet på boligbyggingen og boligprisutviklingen – og dermed folks mulighet til å kjøpe seg en bolig.
Jeg er enig med representanten i at det er en nasjonal interesse at det bygges for folk flest. Vi har derfor de senere årene gjennomført en rekke forenklinger i plan- og bygningsloven for å gjøre det lettere og raskere å regulere til bygging av nye boliger. I tillegg har regjeringen fremmet forslag som gjør det rimeligere å bygge. Arbeidet har gitt resultater. I perioden fra 2016 til 2019 ble det igangsatt nærmere 135 000 boliger i Norge – det vil si 33 700 boliger i gjennomsnitt per år, noe som er det høyeste siden 80-tallet.
Det er kommunene som har ansvar for å sette av tilstrekkelige arealer til boligformål, innenfor rammene av øvrig nasjonal politikk, og avveie arealbruken mot andre viktige samfunnshensyn. Fylkesmannen har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen, og skal formidle nasjonal politikk til lokalt nivå.
De statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging fra 2014 er tydelige på at planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet. Det skal legges vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I de største byene våre, er det fortsatt stort potensial for fortetting i sentrum. Planretningslinjene er fulgt opp i de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging, som regjeringen la frem i 2019. Det forventes at fylkeskommunene og kommunene i sin planlegging legger til rette for høy arealutnyttelse i byområder gjennom fortetting og transformasjon. Dette er også sentrale hensyn i arbeidet med byvekstavtaler.
Ovennevnte føringer i planretningslinjene og de nasjonale forventningene må både kommunene, fylkeskommunene, fylkesmannen og andre myndigheter forholde seg til. De er presisert i de årlige tildelingsbrevene til fylkesmennene. Innsigelsessakene som behandles i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gjelder ofte arealer til boligformål. Departementet har siden regjeringsskiftet gitt kommunene helt eller delvis medhold i 81 % av innsigelsessakene. I disse sakene ser vi at kommunene gjennomgående setter av betydelig mer arealer til boligformål enn det behovet tilsier. Dette er ønskelig blant annet for å sikre fleksibilitet og markedstilpasning, men må også avveies mot andre interesser og hensyn. Hovedinntrykket er at innsigelser, enten de er fremmet av fylkesmannen eller andre myndigheter, har betydning for hvilke arealer som settes av til boligformål, men ikke for den samlede tilgangen på slike arealer.
Kommunene over hele landet er interessert i vekst og utvikling, og ser verdien av å legge til rette for ny boligbygging. Som forvalter av nasjonal politikk skal også fylkesmannen ivareta dette hensynet.