Svar
Jan Tore Sanner: Regjeringen innførte en rekke økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet og de fleste virksomheter ble omfattet av en eller flere av ordningene, for eksempel den midlertidige kompensasjonsordningen for næringslivet (også omtalt som den midlertidige tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall), lånegarantiordningen, tilskuddsordningen for selvstendig næringsdrivende, lønnsstøtteordningen eller andre, næringsrettede ordninger.
I kompensasjonsordningen for næringslivet beregnes støtte basert på omsetningsfall.
Metoden for å beregne omsetningsfallet søker å ivareta hensynet til vekstbedrifter. For foretak som var eldre enn et år i støttemåneden, beregnes omsetningsfallet med utgangspunkt i omsetningen i samme måned året før, justert for en vekstfaktor. Denne vekstfaktoren er endring i omsetningen fra januar og februar 2019 til januar og februar 2020. Vekstfaktoren gjør at bedrifter som har vokst mye etter den sammenlignbare måneden året før, får beregnet omsetningsfall utfra et høyere nivå enn uten denne faktoren, noe som gir et større beregnet omsetningsfall. Vekstfaktoren ble inkludert i beregningen for å ivareta hensynet til nyoppstartede bedrifter og foretak i vekst.
For foretak som er yngre enn ett år i støttemåneden, beregnes omsetningsfallet på grunnlag av omsetningen i januar og februar 2020. Nyoppstartede bedrifter uten omsetning i januar og februar 2020 vil ikke være støtteberettiget i denne tilskuddsordningen, fordi de ikke har grunnlag å beregne omsetningsfall ut fra. Dersom kompensasjonsordningen skulle beregnet omsetningsfallet med utgangspunkt i forventet eller budsjettert omsetning, ville det innebåret en betydelig endring av ordningen. Støtteordningen er notifisert i ESA som kompensasjon for tapt omsetning som følge av covid-19-utbruddet, og det ville ikke la seg gjøre å finne objektive kriterier for å beregne bortfall av omsetning i foretak som ennå ikke har hatt omsetning. Forvaltningen av ordningen er allerede svært ressurskrevende og legger beslag på mye kapasitet hos Skatteetaten.
Oppstartsbedrifter som hadde lav eller ingen omsetning før virusutbruddet kan eventuelt benyttet seg av en eller flere av de andre ordningene som ble innført i møte med virusutbruddet. For eksempel lånegarantiordningen, dersom kriteriene for å motta støtte er oppfylt. I tillegg har Innovasjon Norge flere ordninger tilpasset nye gründere. I en tiltakspakke for gründere og unge vekstbedrifter som regjeringen la frem 27. mars (vedtatt i Stortinget 31. mars) ble ordningene Innovasjonstilskudd og etablerertilskudd under Innovasjon Norge styrket med til sammen 2,6 mrd. kroner. I tillegg ble lånerammen for innovasjonslån økt med 1,6 mrd. kroner, til 3 mrd. kroner. Det ble dessuten bevilget 50 mill. kroner til en tilskuddsordning for private innovasjonsmiljøer, og 300 mill. kroner til et rentestøttefond som kan gi bedrifter rammet av krisen betalingslettelse gjennom utsettelse i rentebetalinger for eksisterende eller nye innovasjonslån. Rentestøtte kan også gis til bedrifter i forbindelse med finansiering av utviklingsprosjekter i en tidlig fase.
Etablerertilskudd treffer gründere og oppstartsbedrifter med innovative forretningsideer som har markeds- og vekstpotensial, men redusert tilgang til egenkapital. Styrkingen av tilskuddet med 500 mill. kroner gjør at Innovasjon Norge kan støtte flere gründerbedrifter, og maksimal støtte per prosjekt ble økt fra 0,7 mill. kroner til 1,5 mill. kroner. Etablerertilskudd kan suppleres med ordningene Oppstartslån og Risikolån, som vil gi økte muligheter til å utløse privat kapital.
Innovasjonstilskudd er innrettet mot små og mellomstore vekstselskaper med utviklingsprosjekter som vil kunne skape ny aktivitet i bedriftene og hindre unødvendige permitteringer. Midlene skal stimulere produkt- og tjenesteutvikling, strategi- og kompetanseutvikling, investeringer nødvendig for å gjennomføre eller utnytte resultater av innovasjonsprosjekter, tilrettelegging for utviklingsaktiviteter og –prosjekter, og bedriftsnettverk. Ordningen skal insentivere til at utviklingsprosjekter kan gjennomføres til tross for resultatsvikt og likviditetsutfordringer.
Innovasjonslån kan anvendes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling. Økt låneramme vil gi lånetilgang til bedrifter med stort potensial som vanskelig vil få dekket sine finansieringsbehov i markedet, selv med statens risikoavlastning til bankene. Likviditetslån kan også gis innenfor rammen.
Tilskuddsordningen for private innovasjons- og gründermiljøer skal avhjelpe disse miljøene slik at de kan opprettholde sine tilbud til oppstarts- og vekstselskaper selv om leieinntekter fra disse virksomhetene bortfaller.
At nye ideer kan vokse frem, er viktig for vår fremtidige vekstevne og velferd. Jeg håper at mange nye og innovative bedrifter som ikke hadde kommet ordentlig i gang med aktivitet før krisen, får nytte av en eller flere av ordningene for vekstbedrifter som er beskrevet her.