Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:2238 (2019-2020)
Innlevert: 06.08.2020
Sendt: 10.08.2020
Besvart: 14.08.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Hva definerer politisk ledelse i ASD som uhensiktsmessige konsekvenser av lovendringen i kapittel 11 i folketrygdloven om karenstid i ordningen med AAP, og vil ikke økt fattigdom og forverret helsetilstand defineres som en uhensiktsmessig konsekvens?

Begrunnelse

Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Saida Begum (H), uttalte til NRK den 27. juli 2020:

«Vi må hele tiden vurdere om regelverket får uhensiktsmessige konsekvenser. Vi er opptatt av å følge effekten av innføringen av karenstid, og hvordan det utvikler seg over tid, sier Begum.»

SV har fått innspill om at mennesker i karenstid blir sykere, mister sin inntekt, får store økonomiske problemer, må over på økonomisk sosialhjelp eller bli forsørget av ektefelle. AAP-aksjonen hadde også en undersøkelse som bekrefter disse konsekvensene: https://aap-aksjonen.no/aap-undersokelsen/

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Det ble iverksatt en rekke regelendringer i AAP fra 2018, herunder innføring av en karensperiode på 52 uker etter utløpet av maksimal stønadsperiode. Da ordningen med arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010, var målet tidligere og bedre oppfølging, og at flere skulle raskere tilbake til arbeidslivet. Hovedbildet var at ordningen ikke fungerte etter intensjonen, og dette var grunnlaget for lovendringene. I Prop. 74 L (2016-2017) ble det vist til at "praksis kan tyde på at adgangen til å innvilge unntak fra bestemmelsen om maksimal varighet for arbeidsavklaringspenger er for liberal". Omfattende bruk av unntaks-bestemmelsen viste at det var et behov for å klargjøre i regelverket hvem som skal få unntak, og å regulere hvor lenge det kan gis unntak fra hovedregelen om maksimal varighet. Det kan ha bidratt til at mange ble gående lenge på arbeidsavklaringspenger uten oppfølging og avklaring. Det er ikke bra, verken for den enkelte eller for samfunnet.
Arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse og i det tidligere regelverket var det mulig å få en ny periode med arbeidsavklaringspenger umiddelbart etter utløpet av ordinær stønadsperiode. Dette var med å undergrave at arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse. Både tidsbegrensing av hvor lenge arbeidsavklaringspenger kan gis (§ 11-12) og innføring av en karensperiode (§ 11-31) understøtter at arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse.
Endringer i regelverket har som siktemål å oppnå ønskede konsekvenser – i dette tilfellet er det primære målet med endringene å få økt overgang til arbeid gjennom mer aktivitet og tett oppfølging i stønadsløpet. Samtidig er det generelt slik at alle typer regelendringer også kan medføre utilsiktede eller uønskede konsekvenser. Ved alle endringer må dette balanseres og konsekvensene vurderes samlet. Effekten av regelendringene for arbeidsavklaringspenger, herunder innføring av karensperioden, følges nøye. Det er viktig å få på plass et dekkende og bredt grunnlag for å vurdere effekten av endringene. Arbeids- og velferdsdirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2018 i oppdrag å igangsette evalueringer av endringene i ordningen, og et utvidet oppdrag ble gitt i inneværende år.
Det er også viktig å presisere at alle personer med nedsatt arbeidsevne har rett til oppfølging fra etaten, og endringene i regelverket fra 2018 har ikke svekket denne retten. Det finnes også alternative stønader til livsopphold for denne gruppen (tiltakspenger, kvalifiseringsstønad eller økonomisk sosialhjelp). En del av vurderingen av effekter av regelverksendringene vil være hvilken oppfølging og inntektssikring personer som ikke har rett på arbeidsavklaringspenger får.
AAP-aksjonen som en egen gruppe for mottakere av arbeidsavklaringspenger gir departementet nyttig informasjon og viktige synspunkter på mulige virkninger av regelverket. Innspill fra aksjonsgruppa inngår som en del av departementets erfaringsgrunnlag om virkninger av regelendringene.