Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2216 (2019-2020)
Innlevert: 05.08.2020
Sendt: 06.08.2020
Besvart: 13.08.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Hvilke planer har regjeringen for god rehabilitering for alle som har fått covid-19, både de som har vært på sykehus og de som ikke har vært innlagt?

Begrunnelse

Mange av de som har hatt covid-19, har fått langtidsproblemer og trenger rehabilitering. Flere land, som Wales, bygger opp et rehabiliteringsløp for de som trenger det. I Wales bruker de £10 millioner i tillegg til de andre oppgavene i helsesektoren. I England oppretter de også et nettbasert rehabiliteringsopplegg.
Jeg vet at noen som har vært på sykehus, får hjelp, og jeg har lest planen som Helse Sør-Øst har laget for rehabilitering. Det er en god start, men jeg er bekymret over at planen ikke er nasjonal og at det ikke er penger og ressurser i planen. Mange av de unge har ikke vært innlagt på sykehus, og det har vært vanskelig for dem å komme inn i et rehabiliteringsløp for å minske skadene etter sykdommen. De som ikke har vært på sykehus, som har langtidsproblemer, trenger også rehabilitering.
Det har vært vanskelig å få positive svar på corona-testen siden de som tar testen flere dager etter at de har fått symptomer, kan få negativt svar også hvis de har covid-19. Det har vært vanskelig for dem som har hatt covid-19 å få den rehabiliteringen de trenger, hvis de ikke har en diagnose å vise til. Jeg håper at helseministeren vil svare på spørsmålet også for de som ikke har fått en diagnose.
Norge hadde problemer med kø og hjelp i rehabiliteringen før pandemien traff Norge. Nå er det flere som trenger rehabilitering, og jeg får signaler om at syke etter covid-19 ikke får nødvendig helsehjelp. Jeg lyttet til svaret som helseministeren ga Stortinget om rehabilitering 20. mai 2020. Helseministeren har sagt at Sunnaas sykehus kan hjelpe med rehabilitering. Jeg er heldig som fikk plass på Sunnaas da jeg trengte det. Men Sunnaas var dessverre fullt før pandemien traff Norge, og har mange oppgaver, for eksempel for å hjelpe de som har fått slag eller blodforgiftning som meg. Hvis Sunnaas, og andre rehabiliteringssykehus, skal ha mer ansvar for rehabilitering etter covid-19, er jeg bekymret for andre pasienter som trenger rehabilitering. Slag, hjertefeil, bilulykker og andre ulykker vil fortsette å ramme oss, med eller uten covid-19. Jeg frykter at vi får flere pasienter som trenger rehabilitering når langtidsskadene etter covid-19 bygger seg opp.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Alle pasienter som trenger det skal ha tilbud om rehabilitering. Dette gjelder også pasienter som har gjennomgått covid-19. Helse- og omsorgstjenestene skal sørge for sosial, psykososial og medisinsk rehabilitering i samsvar med en helhetlig og tverrfaglig utredning av den enkeltes behov og potensial for rehabilitering. Gjeldende krav og anbefalinger om innhold og kvalitet er beskrevet i regelverk og i Helsedirektoratets veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.
Selv om covid-19 er en ny sykdom for helse- og omsorgstjenesten, er pasienter med lungesykdom og redusert helse etter intensivbehandling ingen ny utfordring. Helsedirektoratet har pekt på behovet for rehabilitering for de som har overlevd intensiv behandling, men også pasienter med mindre alvorlig forløp kan ha behov for rehabilitering Det er i hovedsak pasientens lungefunksjon og andre fysiske og psykiske plager etter intensivbehandling som trenger oppfølging og rehabilitering. Sykehusene og flere private rehabiliteringssentre har kompetanse på rehabilitering av lungesykdom og annen alvorlig sykdom. Våren 2020 var det kapasitetsutfordringer på grunn av koronapandemien.
Det er sykehus og kommuner som har ansvar for å sørge for gode rehabiliteringstilbud for sine pasienter, inkludert pasienter som har hatt covid-19. Fagmiljøene har jobbet godt med å utarbeide anbefalinger om pasientforløp for denne gruppen. Det er bra at det etableres prosedyrer og veiledninger, slik vi ser i flere kommuner og sykehus. Slike anbefalinger vil også komme pasienter i alle regioner til gode. Blant annet har Fagråd for rehabilitering på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF utarbeidet en rapport som beskriver et pasientforløp for rehabilitering av pasienter med covid-19. Rapporten representanten Wilkinson viser til fra Fagråd for rehabilitering i Helse Sør-Øst beskriver et pasientforløp for covid-19. Dette bygger blant annet på et pasientforløp som er utviklet ved Sykehuset i Vestfold. I tillegg er erfaringer og tilgjengelig forskning fra inn- og utland lagt til grunn. Rapporten beskriver alle faser fra intensivopphold til senfase.
Fysioterapeuter ved Oslo universitetssykehus har utarbeidet en kunnskapspakke "Fysioterapi til covid-19- pasienter". Denne kan lastes ned av fysioterapeuter over hele landet. Heldigvis har våre helse- og omsorgstjenester klart å omdisponere ressurser både i sykehusene og i kommuner med mange covid-19-syke på kort varsel. I kommunene er det flere fysioterapeuter som har spesialisert seg på rehabilitering av lungesyke, og fysioterapeuter har laget en lungeapp "Pust deg bedre" for å hjelpe covid-19-pasienter. Jeg er stolt av å se hvordan tjenestene på kort varsel har rigget seg for å ta imot svært syke pasienter
Sykehusene er spydspissen i behandlingen av pasienter med covid-19 og utgjør en helt grunnleggende trygghet for befolkningen. Det er avgjørende at den ekstraordinære situasjonen ikke belaster helsetjenesten unødig, og regjeringen har derfor våren 2020 kompensert helseregionene økonomisk for følgene av koronapandemien. De regionale helseforetakene og sykehusene skal finansiere alle typer pasientbehandling, herunder rehabilitering til covid-19- pasienter, innenfor de bevilgningene de samlet sett har fått.
Det er usikkert om intensivbehandling ved covid-19 gir andre helseutfordringer enn intensivbehandling ved andre tilstander. Kunnskap om langtidsfølger av intensivbehandling generelt og etter akutt lungesviktsyndrom er relevant for covid-19- pasienter. Det er flere pågående studier knyttet til covid-19 og denne pasientgruppen. Helsedirektoratet følger disse studiene tett for raskt å kunne justere eksisterende veileder, dersom de ser at denne pasientgruppen har behov for egen spesialisert rehabilitering, utover det som finnes i dag. I dette ligger også for eksempel erfaringer fra nettbaserte rehabiliteringstiltak i Storbritannia.
Det er avgjørende å få god forståelse om hvordan coronaviruset smitter, hvordan vi kan behandle dem som blir syke og hvilke ettervirkninger de som har vært smittet får. Både Forskningsrådet og EU har gjennomført hasteutlysninger om forskning på feltet. Forskningsrådet gjennomførte en hasteutlysning om covid-19 6. mars og finansierer over 30 forskningsprosjekter. Midlene til utlysningen er et spleiselag mellom blant annet Kreftforeningen, Trond Mohn stiftelse og Forskningsrådet og er på totalt 130 mill. kroner. Dette skal blant annet bidra til at norske miljøer vil kunne delta i det internasjonale samarbeidet som er knyttet til å evaluere nye behandlinger, og den skal også bidra til å evaluere behandling og gi systematisk kunnskap om spredningen og effektene av viruset.