Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2204 (2019-2020)
Innlevert: 02.08.2020
Sendt: 03.08.2020
Besvart: 10.08.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): I et skriv til OED 17. juni om vindkraftprosjektet Skorveheia skriver direktør Kjetil Lund i NVE at «blinkende hinderlys er en vesentlig visuell miljøbelastning for folk» og videre at «vår vurdering er at Skorveheia og Faurefjellet vindkraftverk ikke bør realiseres dersom et slik system (radarstyrt, min anmerkn.) ikke er mulig».
Mener statsråden det er mulig å installere radarstyrte lys som NVE har krevd ved godkjenning av MTA-planen og som Lund viser til i brevet, og dersom dette ikke er mulig, er hun da enig med NVEs konklusjon i brev av 17 juni?

Begrunnelse

Skorveheia Vindkraftanlegg søkes etablert 500 meter fra det største landområdet på kysten i Sør-Norge, som er vernet etter naturmangfoldloven. Dette gjør en etablering av et vindkraftanlegg i dette området svært spesiell. Innflytelsen en slik etablering har på landskapsvernområdet må behandles ut i fra bl.a. Naturmangfoldlovens §49 og forskriften for verneområdet (https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2005-03-11-225?q=flekkefjord%20landskapsvernomr%C3%A5de)
OED har i sitt vedtak av 30.04.15 angående behandling av ankesaken om nullalternativet slått fast at Naturmangfoldlovens §49 og forskriften for verneområdet er gjeldende.
Et viktig spørsmål som melder seg i konsesjonssaker omkring vindkraft på land, er at turbinene stadig blir høyere. Da kreves lysmarkering av hensyn til luftfarten.
NVE har godkjent en økning av turbinstørrelsen fra 135 til 200 meter for Skorveheia, noe som utløser krav om blinkende høyintensitetslys.
Utbygger har ikke utredet innflytelsen av kontinuerlig blinkende høyintensitetslys på de ulike dyrearter, kulturlandskap og landskapets karakter, da landskapsanalysen er basert på at lysene bare skal slås på når det er luftfartøy i området. Dette er også satt som et vilkår fra NVE. I konsesjon til Skorveheia Vindkraftverk er et av vilkårene at det skal installeres radarstyrte lys på vindturbinene som tennes når det er lufttrafikk. Dersom Luftfartsverket ikke har godkjente systemer ved byggestart, skal det ettermonteres.
Samtidig har Norsk Vind i en presentasjon sendt til NVE 30. april konkludert med at det er svært problematisk å få til dette på grunn av utfordrende topografi.
NVE har gitt tillatelse til at et slikt system skal installeres i ettertid så snart det er mulig å få det godkjent av Luftfartstilsynet.
I et skriv til OED 17. juni skriver direktør Kjetil Lund i NVE at

«blinkende hinderlys er en vesentlig visuell miljøbelastning for folk» og videre at «vår vurdering er at Skorveheia og Faurefjellet vindkraftverk ikke bør realiseres dersom et slik system ikke er mulig.»

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Jeg er innforstått med de ulemper av visuell art som kan oppstå med lysmerking av vindturbiner. Som det fremgår av NVEs brev, er det etablert vindkraftverk i Norge med bruk av radarstyrte hinderlys. Jeg legger derfor til grunn at dette er en tilgjengelig teknologi som det kan være mulig å installere. Samtidig er jeg også kjent med de utfordringene NVE peker på i ovennevnte brev.
Når det gjelder de to omtalte prosjektene Skorveheia og Faurefjell, må i første rekke konsesjonæren utrede de mulige løsningene som ledd i godkjenning og oppfølging av MTA og detaljplan. Grunnlaget for utredningene vil være de krav som er satt i konsesjonen og de krav som følger av Luftfartstilsynets forskrift om merking av luftfartshinder.
Jeg gjør oppmerksom på at NVEs behandling av detaljplaner og MTA er enkeltvedtak som kan påklages til mitt departement. Jeg kan derfor først ta stilling til de konkrete sakene når de eventuelt foreligger her som klagesaker.