Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2202 (2019-2020)
Innlevert: 03.08.2020
Sendt: 03.08.2020
Besvart: 10.08.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Når kan ideelle organisasjoner og stiftelser forvente å få en avklaring på hvordan de vil bli kompensert økonomisk i forbindelse med koronaviruset; vil helseministeren sørge for nasjonale retningslinjer for hvordan denne kompensasjonen skal utformes innen helserelatert virksomhet, og vil ministeren sikre at ingen av disse aktørene skal måtte redusere eller avvikle sine tilbud på grunn av manglende kompensasjon for tapte inntekter / økte ekstrautgifter i forbindelse med koronaviruset?

Begrunnelse

I forbindelse med behandlingen av prop. 70LS (2019-2020) vedtok Stortinget 7.april 2020 enstemmig følgende:

«Vedtak 494: Stortinget ber regjeringen sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har «erverv til formål» og dermed ikke betaler skatt blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon, som f.eks. bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift, ivaretas.

«Vedtak 495: Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan private og ideelle aktører som yter velferdstjenester kan kompenseres for ekstrakostnader de har grunnet virusutbruddet.»

Fortsatt er det imidlertid slik at ideelle aktører ikke har fått en avklaring fra regjeringen på hvordan de vil bli kompensert på grunn av koronaviruset. Til Romerikes blad 10.juli viser Finansdepartementet til at vedtaket er

«(...) fulgt opp ved at det er stilt krav om at de regionale helseforetakene går i dialog med sine private avtaleparter for å finne frem til løsninger som gjør at virksomhetene ikke må legges ned.»

Dette skaper usikkerhet for de ideelle aktørene rundt når, hvordan og hvor mye de vil bli kompensert for. I tillegg kan man også risikere at løsningene blir ulike avhengig av hvor i landet man holder til og hvilket regionalt helseforetak man har avtale med. Enkelte av de ideelle aktørene har sågar uttalt at de i verste fall frykter konkurs, med den usikkerheten som fortsatt er rundt deres kompensasjon for ekstra kostnader og tapte inntekter i forbindelse med koronaviruset.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I forbindelse med koronasituasjonen som oppsto tidligere i år ble det mobilisert store ressurser i helsetjenesten for å håndtere smittevern, diagnostisering og sykdomsbehandling. Dette medførte en nedgang i en del annen aktivitet i helsetjenesten. Dette gjaldt både i helseforetakene og i private helserelaterte virksomheter. Konsekvensene for de private virksomhetene, herunder ideelle organisasjoner og stiftelser, ble imidlertid ganske ulike avhengig av hvilken rolle de hadde eller eventuelt fikk i forbindelse med virusutbruddet.
Regjeringen er opptatt av at private leverandører av helse- og omsorgstjenester forblir operative i helsetjenesten, og at de skal bidra til et normalt aktivitetsnivå fremover. Vi har derfor satt inn flere tiltak for å sikre videre drift av disse virksomhetene.
De kommersielle leverandørene ivaretas av den generelle kompensasjonsordningen som er opprettet for næringslivet. Når det gjelder de ideelle leverandørene som har avtaler med det offentlige, så bør kommunene og de regionale helseforetakene se hen til denne ordningen. De regionale helseforetakene og kommunene er gjennom styrkingen av basisbevilgningen og den kommunale økonomien satt i stand til å kompensere sine ideelle avtaleparter. Den samlede kompensasjonen til kommunesektoren bidrar blant annet til at kommunene kan kompensere private og ideelle aktører for ekstrakostnader de har grunnet virusutbruddet, herunder smittevernutstyr, ekstra renholdskostnader og økt bruk av vikarer mv. (jf. Prop. 117 S 2019–2020 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020, s. 62).
I foretaksmøtet den 17. april i år ba jeg de regionale helseforetakene om å gå i dialog med de private aktørene de har avtaler med for å finne frem til løsninger som sikrer at virksomhetene ikke må legges ned. Dette inkluderer også alle private ideelle og stiftelser med avtale med de regionale helseforetakene. Jeg var i foretaksmøtet eksplisitt på at tiltak må sees i sammenheng med de nasjonale økonomiske støtteordningene som er etablert, og at de regionale helseforetakene må samarbeide seg imellom med sikte på å finne en mest mulig lik tilnærming. Kravet gitt til de regionale helseforetakene sikrer derfor både at virksomhetene ikke må avvikle og at de skal bli mest mulig likt behandlet. Samlet sett vil dette også bidra til likebehandling av private kommersielle og ideelle avtaleparter på tvers av helse- og omsorgstjenestene og næringslivet generelt.
De regionale helseforetakene har etablert kontakt seg imellom i denne saken for å sikre at de er samkjørte. Det er likevel forskjeller mellom regionene både mht. hvordan de ideelle virksomhetene er berørt, hvilke avtalemessige forutsetninger de har og hvilke løsninger som er ønskelige for den enkelte virksomhet. Det er grunn til å tro at aktiviteten i mange av de de ideelle virksomhetene vil være påvirket av koronasituasjonen også inn i 2021, og at man dermed ikke har en samlet oversikt og et endelig svar på kompensasjonsløsningene før neste år.
Når det gjelder ideelle leverandører innen helse- og omsorgstjenesten som ikke har avtale med en kommune eller et regionalt helseforetak, så er det opprettet en særskilt tilskuddsordning for kompensasjon av inntektstap. Regjeringen foreslo i Prop 117. S (2019-2020) å opprette en egen tilskuddsordning på 25 mill. kroner til disse leverandørene. Tilskuddsordningen skal basere seg på prinsippene i den nasjonale kompensasjonsordningen for næringslivet, og den forvaltes av Helsedirektoratet. Stortinget sluttet seg til forslaget ved behandlingen. Helsedirektoratet har utarbeidet tilskuddsregelverk og nærmere kriterier for ordningen. Dette nye tilskuddet er forbeholdt aktører i helse- og omsorgstjenesten som ikke dekkes av den generelle kompensasjonsordningen og som heller ikke har avtale med kommune eller et regionalt helseforetak.