Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2170 (2019-2020)
Innlevert: 01.08.2020
Sendt: 03.08.2020
Besvart: 11.08.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Hvordan vil statsråden sørge for at barn i institusjonsbarnevernet, får et tilbud av god kvalitet, og som ruster dem for livet og hverdagen etter at hjelpetilbudet er over?

Begrunnelse

Departementet har mottatt nok en rapport om at det er behov for omfattende endringer for barn i barnevernet, og denne gang i institusjonstiltakene. Stortingsflertallet har gjentatte ganger stemt ned det som kunne vært effektfulle forslag for å bedre på situasjonen fra Arbeiderpartiet. I seks år har vi hver gang det avdekkes alvorlig svikt, fått det samme svaret, nemlig at det pågår et arbeid. Og nå er det kommet nok en rapport som bekrefter uholdbare forhold i institusjonsbarnevernet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Alle barn fortjener en god oppvekst. Barn som må bo på en institusjon i kortere eller lengre tid skal få god omsorg, bli godt ivaretatt og få god oppfølging. I det store og hele mener jeg vi har et godt barnevern i Norge, samtidig som vi vet at vi har utfordringer. Det er derfor vi har bedt om ulike rapporter, slik at vi både kan rette opp feil som skjer og få et bedre kunnskapsgrunnlag for å utvikle barnevernet. Tilsyns- og forskningsrapporter har pekt på kvalitetsmessige og strukturelle utfordringer. Utfordringene vi ser er ikke nye, og flere av tilfellene går langt tilbake i tid. Jeg vil likevel understreke at regjeringen har ønsket å få denne kunnskapen, om hvor det fungerer godt og hvor det svikter, nettopp for å gi de barna som trenger hjelp et godt og forsvarlig tilbud. Det tas sikte på å legge frem forslag til ny barnevernslov våren 2021. Den nye loven skal bidra til å øke kvaliteten i barnevernet og styrke rettighetene til de barna som trenger det aller mest. Loven skal bli mer tilgjengelig for de som skal anvende den, samt at rettssikkerheten til barna og familiene deres skal styrkes.
Utfordringene i barnevernet gjelder også institusjonstilbudet, og fylkesmennene følger opp institusjonene og institusjonseiere for at avvik som er avdekket gjennom tilsyn blir rettet opp av de som har ansvaret for tiltaket. Dette er viktig for at kvaliteten blir god for de barna som bor på institusjon.
Vi ser særlig at institusjonene rapporterer om flere barn med komplekse behov. De trenger ofte skreddersydde tiltak. Dette kan være barn med alvorlige og sammensatte utfordringer i grenselandet mellom barnevern, psykisk helse og kriminalomsorg. Her finnes det ikke enkle løsninger, men mitt departement samarbeider tett med justis- og helsesektorene for at vi skal få plass et bedre hjelpetilbud. Dette krever at vi jobber kunnskapsbasert og langsiktig. Forskning og utredninger er avgjørende for at vi skal få det kunnskapsgrunnlaget vi trenger.
På mange områder er vi samtidig godt i gang med å iverksette nødvendige tiltak. Det er fra flere hold vist til at kartleggingene og utredningene som blir gjort i forkant av at barn plasseres på institusjon er for dårlige. For ofte mangler det grundige vurderinger av barnas behov og hvilken hjelp de trenger. Da er risikoen høy for at tilbudet også blir for lite tilpasset behovene. Dette gjør vi noe med. Departementet jobber systematisk med å styrke utredningskompetansen i barnevernstjenestene gjennom en kraftig forbedring av etter- og videreutdanningstilbudet til de ansatte. Vi har også nylig hatt på høring et forslag om å innføre krav om mastergrad for ansatte som har ansvar for å utrede barns behov og følge opp at barn i tiltak får hjelp som virker.
I tillegg styrker vi kompetansen blant de som jobber i barnevernsinstitusjonene. Andelen ufaglærte er høy, og vi har derfor har foreslått at det bør innføres krav om relevant bachelorgrad ved nytilsettelser. Regjeringen vil komme tilbake til vurderinger av kompetansekrav i vårt forslag til ny barnevernslov. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) jobber også med å innføre mer standardiserte forløp som skal sikre at endringsarbeidet i institusjonene blir mer kunnskapsbasert, samt bidra til bedre kartlegginger av barna etter at de har flyttet inn og mer systematisk samarbeid med barnet selv, familien, skole, helsetjenester og den kommunale barnevernstjenesten.
Jeg er også opptatt av at barna skal få økt medvirkning. Barnevernet må bli bedre på å lytte til og dokumentere barnas egne synspunkter. Derfor innførte vi i 2018 flere endringer i barnevernloven for å styrke barns medvirkning, og øke kravene til dokumentasjon. Barnevernet skal dokumentere barnets synspunkt, hvilken vekt barnets mening er tillagt og hvordan barnets beste er vurdert. Dette følges opp overfor Bufdir, som skal sørge for å få på plass rutiner som ivaretar barnas rett til medvirkning. Blant annet skal alle barn få tilbud om å delta på avklaringsmøte for å kunne si sin mening, når det henvises om plass i institusjon. Høsten 2018 ble en opplæringspakke om medvirkning, barnevernfaglige vurderinger og dokumentasjon gjennomført i alle regioner. Fra 2020 er det tatt i bruk nye henvisningsskjemaer som skal gi bedre informasjon om barnet og for raskere og med treffsikre tiltaksvalg.
Vi vet at barn i barnevernet har økt risiko for å utvikle psykiske helseplager. Dette gjelder særlig for barn som trenger opphold i barnevernsinstitusjon. BFD har derfor i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet iverksatt flere tiltak for å styrke samarbeidet mellom tjenestene og gi barn i barnevernet bedre helsehjelp. Direktoratene har gitt ut tydeligere retningslinjer for hvordan barnevernet og psykiske helsetjenester bør samarbeide, og det er krav om at alle barnevernsinstitusjoner skal ha en helseansvarlig som ivaretar samarbeidet med den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vi vurderer også tiltak for å gi tjenestene bedre muligheter til å sikre nødvendige kartlegginger av både barnets helse- og omsorgssituasjon.
I tillegg skal anmodningsvedtaket om 40 prosent ideelle som ble fattet i 2018 følges opp. Oppfølgingen av vedtaket vil ha betydning for innretningen av institusjonstilbudet. Bufdir utarbeider nå en konkret strategi for hvordan vedtaket kan gjennomføres på en best mulig måte. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når regjeringen har vurdert dette.
Utviklingen av institusjonstilbudet vil stå sentralt i vårt videre arbeid med å styrke barnevernet, og jeg ser frem å samarbeide med Stortinget om dette. Svakhetene som har blitt påpekt i ulike rapporter, gir grunnlag for nødvendig fag- og politikkutvikling. Vi må lære av feil, men samtidig ha med oss at mange av barna som bor på barnevernsinstitusjon møter trygge voksne, trives i hverdagen og får et tilbud som gjør at de klarer seg bedre. Målet er at alle barn som trenger å bo på institusjon skal oppleve dette.