Begrunnelse

Regjeringen har uttalt at næringsinteresser ikke står i motsetning til menneskerettigheter. Likevel, vest i Kina, i Øst-Turkestan, har hundretusenvis av den muslimske befolkningen, trolig mer enn en million, blitt internert i konsentrasjonsleirer for å formes til lydige arbeidere i den kinesiske industrien. Mange har blitt sendt vekk fra hjemprovinsen for å arbeide i kinesisk industri, under streng overvåkning og også nektet religionsutøvelse. Dette er en side av Kinas næringspolitikk som er intimt knyttet til Kinas forakt for menneskerettigheter. Norsk handelspolitikk kan ikke vende et blindt øye til denne situasjonen. En frihandelsavtale som ikke inneholder mekanismer som sikrer Norge en uavhengig kontroll av arbeidsforholdene i bedrifter som eksporterer til Norge vil etter vårt syn være et alvorlig brudd med en tradisjon der Norge verdsetter menneskerettigheter høyt. Det er også relevant for relasjonen mellom tvangsrekruttering til kinesisk industri og forakten for menneskerettigheter i Kina at uavhengige inspektører fra FN menneskerettighetsråd får uhindret tilgang til Øst-Turkestan i henhold til FN-vedtaket fra juli i fjor som Norge signerte. Også i Tibet, der ingen fra FNs høykommisær har kunnet observere hva som skjer siden 1998, er religiøs og kulturell forfølgelse utbredt.