Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2105 (2019-2020)
Innlevert: 30.06.2020
Sendt: 30.06.2020
Besvart: 07.07.2020 av barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Hva er begrunnelsen for at kvinner kan bli nektet å stebarnsadoptere sin kones biologiske barn på grunn av måten barnet er unnfanget, og vil statsråden vurdere å legge til rette for at partnere får like rettigheter til å stebarnsadoptere barn uavhengig av hvor de er unnfanget?

Begrunnelse

En kvinne bosatt i Vestfold har fått endelig avslag på sin søknad til Bufdir om å få bli juridisk forelder til sin kones yngste sønn ved stebarnsadopsjon. Paret er gift og bor sammen med tre barn med samme biologiske far. Begge er juridiske foreldre til de to eldste barna. De to første barna er unnfanget ved assistert befruktning ved en godkjent klinikk i Danmark, mens det tredje barnet er unnfanget hjemme ved bruk av sprøyte. Paret kjenner donorens identitet og har til intensjon at det yngste barnet skal få vite hvem som er biologisk far.
Fra 1. januar 2009 har lesbiske ektefeller og samboere hatt rett til å bli vurdert for assistert befruktning på linje med heterofile par. Biologisk mors ektefelle eller samboer får status som medmor for barn født 1. januar 2009 eller senere, dersom hun har gitt samtykke til befruktning, befruktningen har skjedd på godkjent helseinstitusjon i Norge eller utlandet og sædgivers identitet er kjent. Imidlertid ser det ut for at Bufdirs praksis er at biologisk mors partner ikke får rett til å stebarnsadoptere barn som er unnfanget ved hjelp av sprøyte.
Hensynet til barnets beste skal være førende i adopsjonssaker. I dette tilfellet kan det imidlertid se ut for at Bufdir legger større vekt på hvor og hvordan barnet er blitt unnfanget enn hva som er til beste for barnet.

Ida Lindtveit Røse (KrF)

Svar

Ida Lindtveit Røse: Jeg viser innledningsvis til likelydende svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 2093 og nr. 2103 som omhandler samme tema.
Det er viktig for samfunnet og den enkelte at barn har juridiske foreldre, og barneloven og adopsjonsloven sikrer gode prosesser for etablering av foreldreskap til barn. Barnets sosiale forelder kan få juridisk tilknytning til barnet gjennom dagens regler. Regjeringen er opptatt av å sikre stabile rammer rundt barn sitt liv. Barnekonvensjonen forplikter oss til å legge til rette for at alle barn skal få å kjenne sitt opphav så langt det lar seg gjøre. Barnets beste er et grunnleggende prinsipp som skal sikre at barns interesser vektlegges når spørsmål som har betydning for dem vurderes. Barneloven og adopsjonsloven sikrer at etablering av foreldreskap skjer på en god måte, ved at de ulike hensyn som må tas i slike saker vurderes og veies på en god måte.
Barneloven regulerer hvem som er foreldre til et barn. Mors kvinnelige ektefelle blir automatisk medmor til barnet hvis barnet ble til ved bruk av assistert befruktning ved godkjent klinikk i Norge eller utlandet, forutsatt at mors ektefelle har samtykket til befruktningen og at identiteten til sæddonor er kjent. Ved at den andre kvinnen i slike tilfeller blir medmor direkte i kraft av ekteskapet, er regelen en delvis parallell til pater-est regelen for fedre, dvs. der farskapet følger av ekteskapet. Er paret samboere, kan morens kvinnelige samboer erklære medmorskap til et barn som er født etter assistert befruktning, på samme vilkår.
Dersom befruktningen av mor er skjedd på annen måte enn innenfor godkjent klinikk i Norge eller utlandet, faller forholdet utenfor reglene om medmorskap i barneloven. I slike tilfeller må farskapet avklares. Det følger av barnekonvensjonen at barn har rett til å kjenne sitt opphav. Det offentlige har etter barneloven en plikt til å få fastsatt hvem som er far til barnet og hvem som er medmor, og til å klargjøre hvem som er mor til barnet når dette ikke er kjent. Det er videre et vilkår for adopsjon at spørsmålet om farskap er avklart. Jeg viser også til at situasjonen kan være slik at den biologiske faren har et ønske om å være juridisk og sosial far til barnet. Det er derfor viktig at også barn som lever med likekjønnede omsorgspersoner får avklart hvem som er faren, der dette er mulig.
Når farskapet er fastsatt, kan foreldreskapet etter samtykke fra far overføres til mors (kvinnelige) ektefelle/samboer ved stebarnsadopsjon etter adopsjonsloven. Tilsvarende kan man søke om stebarnsadopsjon av barnet der farskap ikke lar seg fastsette etter reglene i barneloven, for eksempel fordi far er ukjent. Adopsjonsmyndighetene må her som ellers ta utgangspunkt i barnets beste.
Dette er et tema jeg tar på stort alvor og er opptatt av. Barnets beste er et grunnleggende prinsipp i saker som omhandler barn. Barneloven og adopsjonsloven tar hensyn til ulike konstellasjoner foreldre og barn og mangfoldet i dagens familier.
Regjeringen har nedsatt Barnelovutvalget som skal foreta en helhetlig gjennomgang og vurdere barnas rettigheter, også i et internasjonalt perspektiv. Barnelovutvalgets mandat er å foreta en helhetlig gjennomgang av barneloven og vil komme med forslag til en barnelov som er bedre tilpasset dagens samfunn. Utvalget skal blant annet se mer overordnet forholdet mellom menneskerettigheter, internasjonale konvensjoner og reglene i barneloven, særlig sett i lys av nye samlivsformer og familiestrukturer, likestilt foreldreskap, barns rettigheter og økt samhandling på tvers av landegrenser. Utvalget skal også vurdere om det er andre forhold enn de som er nevnt i mandatet, som bør drøftes nærmere. Utvalget skal levere sin rapport innen 1. november. Jeg ser fram til å få utvalgets rapport. Dette er et stort og viktig arbeid.