Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2023 (2019-2020)
Innlevert: 23.06.2020
Sendt: 23.06.2020
Besvart: 30.06.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Hvilke bindende forpliktelser innen klima og bærekraft mener statsråden er tilstrekkelige for å sikre at frihandelsavtaler som EFTA-Mercosur ikke går på bekostning av menneskerettigheter, arbeiderrettigheter, småbrukere, og sårbare og verdifulle naturområder som regnskog?

Begrunnelse

På et Stortingsseminar høsten 2019 var en delegasjon urfolksledere fra Amazonas tilstede, samt en representant fra småbrukernes største organisasjon MST i Brasil. Et felles budskap var at frihandelsavtaler som EU-Mercosur, og angivelig ganske lik EFTA-Mercosur vil føre til en internasjonal anerkjennelse av Brazils regjering og Bolsonaro. Det vil igjen kunne føre til enda verre politikk for miljø, klima, urfolk og andre folkerettslige forpliktelser.
I fjor høst stemte Østerrike ned EU-Mercosuravtalen i nasjonalforsamling, det samme gjorde Nederlands nasjonalforsamling onsdag 3. juni. Også Frankrikes miljøvernminister pekte på et svakt bærekraftkapittel som ikke er bindende gjennom voldgift og tvistemekanismer, og uttalte i oktober 2019 at Frankrike ikke kan inngå en handelsavtale med Brasil i en slik kontekst.
Avtalen påvirker alle som produserer mat, men sentrale aktører i det norske jordbruket som Bonde- og småbrukarlaget har ikke hatt mulighet å delta i forhandlinger og har heller ikke blitt informert underveis. Brasils største småbrukerorganisasjon De jordløses bevegelse (MST) har heller ikke fått anledning til deltakelse. Dette er ikke i tråd med UNDROPs Artikkel 15 paragraf 4 som sier at når en avtale har konsekvenser for matprodusenter, skal produsentene delta i forhandlinger.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Regjeringen er opptatt av at frihandelsavtalene Norge inngår, skal støtte opp under blant annet arbeidstakerrettigheter, klima, miljø og menneskerettigheter. Dette er nedfelt i EFTAs modelltekster. I fortalene stadfester partene sine forpliktelser til prinsipper om demokrati, rettsstaten, menneskerettigheter og fundamentale friheter i samsvar med FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring, arbeidstakerrettigheter, herunder prinsippene i relevante ILO-konvensjoner som statene er parter i, næringslivets samfunnsansvar, bærekraftig utvikling og antikorrupsjon.
Videre inneholder Norges nyere frihandelsavtaler, inkludert avtalen med Mercosur, et omfattende kapittel om handel og bærekraftig utvikling som bygger på partenes eksisterende internasjonale forpliktelser. Det medfører blant annet at partene forplikter seg til å implementere ILO-konvensjonene man har ratifisert og til å kontinuerlig arbeide for at kjernekonvensjonene og øvrige ILO-konvensjoner ratifiseres. Partene skal også respektere de grunnleggende prinsippene og rettighetene som dekkes av ILOs kjernekonvensjoner. Videre påtar partene seg en forpliktelse om å effektivt implementere multilaterale miljøavtaler de er part til, slik som Paris-avtalen. Det er vanlig praksis i våre frihandelsavtaler at partene forplikter seg til å ikke svekke, senke eller gi avkall på miljø- eller arbeidervernnivået fastsatt i partenes lover, forskrifter eller standarder, for å stimulere til handel eller investeringer fra en annen part til frihandelsavtalen. I vår avtale med Mercosur er det i tillegg inntatt bestemmelser om blant annet handel og bærekraftig skogforvaltning, hvor partene forplikter seg til å bekjempe ulovlig tømmerhugst. Dersom en part bryter forpliktelsene i kapitlet om handel og bærekraftig utvikling, kan dette behandles gjennom ulike mekanismer slik som dialog i frihandelsavtalens blandede komité, konsultasjoner, velvillig mellomkomst, forlik og mekling. Frihandelsavtalene gir oss en ytterligere plattform for dialog og samarbeid om hvordan handel kan bidra til å ivareta arbeidstakerrettigheter, klima og miljø for å sikre en bærekraftig utvikling.
Regjeringen er opptatt av å ha kontinuerlig dialog om frihandelsavtalene. Dette gjøres ved hjelp av møter med sivilsamfunnet, EFTAs parlamentarikerkomité og konsultative komité.