Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1817 (2019-2020)
Innlevert: 04.06.2020
Sendt: 04.06.2020
Besvart: 10.06.2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Kan kommunalministeren redegjøre for dagens prisforskjeller på landoppmåling og samtidig redegjøre for forskjellene i lengden på behandlingstiden?

Begrunnelse

I 1995 ble det oppnevnt et utvalg for å utarbeide forslag til ny lov. Utvalgets forslag ble lagt fram i NOU 1999:1 «Lov om eiendomsregistrering». Utvalget gikk inn for å opprette et statlig eiendomsregister med kart, «matrikkelen», og at oppmålingsforretninger for etablering av nye eiendommer og måling av grenser skulle utføres av private, godkjente landmålere, på linje med ordningen i Danmark og de fleste andre land i Europa. Oppmåling skulle utføres som privat tjenesteproduksjon der grunneier fritt kunne velge landmålerforetak og der prisene ble dannet i konkurranse. Utvalget foreslo at kommunene fortsatt skulle gi tillatelser om opprettelse og endring av eiendommer etter plan- og bygningsloven og visse bestemmelser i matrikkeloven, samt føre opplysninger inn i registeret, såkalt matrikkelføring. Tillatelser og matrikkelføring ble definert som myndighetsutøvelse, også på linje med ordningen i andre land.
Et mindretall i utvalget gikk inn for at den enkelte kommune kunne bestemme at den alene kunne utføre oppmålingsforretninger.
Før loven av 2005 trådte i kraft, vedtok et nytt storting i 2007 en endring som medførte at kommunene fortsatt skulle ha ansvaret for oppmålingen som en forvaltningsoppgave. Det innebar at krav om godkjent landmålerforetak falt bort. Siden kommunene fikk ansvaret, måtte det også gis bestemmelser om gebyr, varslingsfrister og frister for gjennomføring av forretninger og om klage.
FrP prøvde å endre det kommunale monopolet på oppmåling da de satt i regjering men fikk ikke flertall.
Erfaringene hittil viser at ordningen med kommunalt ansvar for oppmålingen fungerer ulikt rundt i kommunene. Kommunens gebyrer skal være basert på selvkost, men varierer likevel svært mye fra kommune til kommune.
Aftenposten avslørte høsten 2013 at gebyrforskjellene fra kommune til kommune i blant annet Akershus var svært store:

• Prisen på oppmåling av en vanlig eneboligtomt på 750 kvm varierer fra 11 000 til 30 000 kroner.
• Prisen på 2 500 kvm varierer fra 13 500 til 40 000 kroner.
• Prisen på 15 500 kvm varierer fra 16 000 til 68 000 kroner.
• Prisen på 35 500 kvm varierer fra 16 000 til 106 000 kroner.
• Prisen på 205 500 kvm varierer fra 16 000 til 531 000 kroner.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Samlet har gebyrer og andre inntekter fra kart- og oppmålingsvirksomhet for norske kommuner bare dekket ca. 60 % av utgiftene i perioden 2015 til 2019 (Kilde: SSB-KOSTRA). Det rapporteres kun for kart- og oppmålingsvirksomheten samlet. Kommunal kart- og oppmålingsvirksomhet omfatter ulike aktiviteter, men hoveddelen er oppgaver som er regulert av matrikkellova.
De samlede gebyrinntektene etter matrikkellova kan i sum ikke overstige kommunens kostnader for arbeider etter matrikkellova (selvkost). Departementet har ikke noe sikkert tallgrunnlag som viser selvkostdekningen for oppgaver etter matrikkellova isolert sett, men KOSTRA-tallene referert over, indikerer at gebyrinntektene for kommunene samlet ligger lavere enn selvkost.
I tillegg til at gebyrene varierer ut fra hvilken selvkostdekning kommunene legger seg på, varierer også oppbyggingen av gebyrregulativene en god del mellom kommunene. Det er vanlig at regulativene tar hensyn til sakens omfang, for eksempel ved at gebyret beregnes ut fra arealstørrelse, antall grensepunkt eller etter medgått tid. Departementet har ingen samlet oversikt over kommunenes gebyrregulativer.
Kommunene rapporterer størrelsen på et standard oppmålingsgebyr (oppmåling ved opprettelse av en boligtomt på ca. 750 m2) i forbindelse med KOSTRA. I 2019 var medianen for alle kommuner kroner 18 200. Den har hatt en årlig økning på ca. 4% siden 2015.
Halvparten av kommunene hadde et gebyr i 2019 mellom kroner 15 100 og kroner 22 800. 80 % av kommunene lå mellom kroner 12 000 og kroner 27 600. Minste og største rapporterte gebyr var henholdsvis kroner 1750 og kroner 42 000. Det synes ikke å være
noen større relativ variasjon i gebyrnivået mellom kommunene på oppmålingsområdet enn hva gjelder andre tilsvarende områder, som for eksempel byggesaksgebyret.
Kommunene rapporterer i forbindelse med KOSTRA også gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppmålingsforretninger. I 2019 var medianen for alle kommuner 45 dager. Halvparten av kommunene lå mellom 25 og 68 dager. Saksbehandlingstiden har ligget på dette nivået de siste fem årene. Kommunene rapporterte i 2019 til sammen 1048 saker med så lang saksbehandlingstid at dette ga rett til gebyrnedsettelse (som hovedregel inntreffer dette etter 16 uker). 117 kommuner hadde slike saker i 2019. Tallene svinger noe, men har i hovedsak ligget på dette nivået de siste fem årene.
Fra 1. januar 2020 er beregning av selvkost etter matrikkellova omfattet av de generelle reglene for selvkostberegninger i kommuneloven § 15-1 og selvkostforskriften. Kommunene vil fortsatt ha mulighet til å legge seg under full selvkost for saker etter matrikkellova. For å utjevne forskjeller mellom kommunene er formalisert kompetanse og tilgang på kompetent arbeidskraft viktig. Fra 1. januar 2021 blir det derfor mulig å søke autorisasjon som eiendomslandmåler.
Fra 1. januar 2024 blir ordningen obligatorisk. Da skal alle oppmålingsforretninger bestyres av en autorisert eiendomslandmåler. Med en overgangsordning på tre år, vil både private og offentlige eiendomslandmålere få god tid til å forberede seg.