Skriftlig spørsmål fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1699 (2019-2020)
Innlevert: 21.05.2020
Sendt: 22.05.2020
Besvart: 29.05.2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Lise Christoffersen (A)

Spørsmål

Lise Christoffersen (A): På Høyres hjemmesider står det i en artikkel, datert 3. oktober 2019, at konsekvensene av kuttene i ordningen med arbeidsavklaringspenger skal evalueres "til høsten".
Hva er status for denne evalueringen, og når kan Stortinget forvente å få seg forelagt resultatene av denne evalueringen?

Begrunnelse

Stortinget har ved flere anledninger etterlyst en oversikt over hvilke konsekvenser de store kuttene i arbeidsavklaringspenger - kutt i varighet, muligheter for forlengelse, stønadsnivå for unge og innføringen av ett års karensperiode - har fått for personer som kastes ut av ordningen uten å være ferdig avklart i helsevesenet og/ eller i Nav. Allerede 12. juni 2019 viste en analyse fra Nav at nytt regelverk har gjort det vanskeligere å få positivt svar på søknad om arbeidsavklaringspenger. En annen rapport fra Nav datert 16. oktober 2019 viser at flere har gått til uføretrygd og flere til sosialhjelp eller står helt uten registrert inntekt. Det vises videre til at flere er i jobb, men definisjonen av jobb er så lav som fire timer pr. uke. Det er heller ikke kjent om dette er arbeid de det gjelder, allerede hadde i kombinasjon med arbeidsavklaringspenger. Behovet for å få fram konsekvensene av innstrammingene er ytterligere aktualisert av konsekvensene av covid-19-pandemien i arbeidsmarkedet og den pressede situasjonen i Nav, som ytterligere hindrer tett oppfølging av personer på arbeidsavklaring. Enkelte ytelser, herunder AAP er riktignok forlenget som følge av den ekstraordinære situasjonen, men det er kun midlertidig.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: I tildelingsbrevet for 2018 fikk Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å igangsette evalueringer av endringene i AAP-ordningen. Direktoratet er i gang med dette arbeidet. De to første artiklene ble publisert i 2019 i tidsskriftet Arbeid og velferd. Den ene artikkelen gjorde undersøkelser knyttet til om endringen i inngangsvilkårene har hatt effekt. Den andre artikkelen så på utviklingen med hensyn til varigheten på AAP, sannsynligheten for å avslutte AAP, sannsynligheten for å avslutte til ulike utfall, og hvorvidt utviklingen henger sammen med regelverksendringene.
Direktoratet vil i inneværende år publisere flere artikler om konsekvenser av ulike sider av regelverksendringene. Tematisk vil disse omhandle effekter av strengere regelverk knyttet til mottak av AAP utover ordinær stønadstid, praksis ved håndheving av inngangsvilkår, forlengelser og aktivitetskrav, samt bruk og effekt av den nye muligheten for enklere sanksjon ved brudd på aktivitetskrav. Det er planlagt publisering av to artikler før sommeren og en rapport i løpet av høsten.
Det vil være behov for ytterligere analyser i 2020 som utfyller og ser nærmere på virkningene av omleggingen av AAP. Det er derfor gitt et utvidet evalueringsoppdrag i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2020. Framdriften i arbeidet med analyser av regelverksendringene har vært påvirket av koronasituasjonen. Mulighetene for å analysere effekter av regelverksendringene vil også være påvirket av Covid-19-pandemien og de midlertidige endringene i AAP-regelverket som er innført. Det foregår nå en avklaring mellom departementet og direktoratet av oppdraget, som både vil følges opp med ytterligere analyser fra direktoratet, samt en avsluttende analyse av samlet effekt av endringene i 2018.
Endringene vil ha effekt på ulike tidspunkt, og det vil ta tid før en får mer fullstendig kunnskap om effekter av alle sider av regelverksendringene. Dette vil en først kunne få etter at de ulike endringene som trådte i kraft fra 1. januar 2018 har virket fullt ut. Effekten av tidsbegrensning av unntaksbestemmelsen kommer fra og med inneværende år, mens reduksjonen i maksimal ordinær stønadstid fra fire til tre år for nye mottakere først kommer fra 2021. En avsluttende analyse av samlet effekt av endringene vil dermed ikke kunne foreligge før etter at effektene av dette kan analyseres.
Stortinget vil bli orientert på egnet vis etter hvert som en får mer kunnskap med hvordan regelverksendringene har slått ut.