Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1602 (2019-2020)
Innlevert: 12.05.2020
Sendt: 13.05.2020
Besvart: 26.05.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan har antall selvmord og selvmordsforsøk utviklet seg, i perioden etter at tiltakene mot koronaviruset ble innført 12. mars, sammenlignet med tilsvarende periode for tidligere år, og for hvilke grupper (f.eks. kjønn, alder, sivilstand) ser man eventuelt en endring?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet (FHI) som leverer offisielle tall og offisiell statistikk over dødsårsaker i Norge, herunder selvmord. Det er ikke mulig å si noe om hvordan antall selvmord har utviklet seg i perioden etter at tiltakene mot koronaviruset ble innført 12. mars og sammenligne dette med tilsvarende periode for tidligere år. Dette skyldes at statistikken i Dødsårsaksregisteret er basert på dødsmeldinger om dødsårsak som er sendt inn av leger, supplert med opplysninger fra obduksjonsrapporter. De fleste av disse meldingene blir fortsatt sendt inn på papirskjemaer med postgang og skal innom flere andre aktører før de mottas i Dødsårsaksregisteret. Det tar derfor ofte flere uker, noen ganger måneder før disse meldingene når FHI. Det er ca. 40 000 dødsfall i Norge per år, så dette har resultert i at den offisielle dødsårsaksstatistikken for foregående år blir publisert i november-desember året etter (2019-årgangen publiseres i desember 2020).
Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Direktoratet for e-helse og Skatt laget en elektronisk løsning for melding av dødsfall og dødsårsak som nå er under utrulling og som etter hvert vil overta en større og større del av innmeldingene. Ved bruk av denne løsningen får Dødsårsaksregisteret inn opplysningene samme dag som legen sender dem, og det åpnes opp muligheter for en betydelig raskere oppdatering av dataene som er tilgjengelig i Dødsårsaksregisteret. Dette vil være en betydelig forbedring.
Ved tall for selvmord som dødsårsak, er det snakk om små tall i forhold til antall dødsfall totalt og dødsfall av andre dødsårsaker. Dette gjør tallene særlig sårbare for det vi kaller tilfeldige variasjoner, dvs. at forskjeller vil kunne forklares bare ut i fra statistisk usikkerhet. I Dødsårsaksregisteret ser vi derfor oftere på trender i rater over tid, oftest over flere år. Dette er det viktig å ta hensyn til når man sammenlikner tall for forskjellige perioder.
Et annet aspekt, som påvirker registreringen av selvmord som dødsårsak, er at obduksjon ofte gjennomføres ved dødsfall hvor det er mistanke om selvmord. I Dødsårsaksregisteret mottar vi resultatet fra obduksjonsrapporten og kvalitetssikrer dette mot det som står på dødsmeldingen. Obduksjon gjennomføres i ca. 75% av tilfellene der selvmord er dødsårsak. Det tar ofte flere måneder før FHI mottar obduksjonsrapportene, så hvis det er snakk om mange dødsfall hvor selvmord blir fastslått først ut i fra obduksjonsresultatet, må man ta dette med i betraktningen når man ser på tallene. Akkurat dette vil som utgangspunkt ikke endre seg ved elektronisk innmelding.
Det er derfor dessverre ikke mulig på nåværende tidspunkt å sammenlikne perioden etter 12. mars med tilsvarende periode for tidligere år. Vi kan heller ikke uttale oss om hvorvidt antall selvmordsforsøk har endret seg, da det ikke er etablert registreringer for dette på samme måte som for selvmord. Regjeringen arbeider nå med en ny handlingsplan for å forebygge selvmord, og vil i arbeidet med denne vurdere registreringsløsninger.